De farlige Pandorapapirene

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Pandoras eske var en gave fra Zeus til Prometeus. Men da den ble åpnet, viste den seg å inneholde all verdens ulykker. Det må være denne myten gruppen av gravejournalister har tenkt på da de satte navnet Pandorapapirene på lekkasjen de fikk fra flere advokatfirmaer som hjelper rikfolk med å skjule sine formuer.

Å holde formuer skjult er en stor og omfattende virksomhet. Skatteparadiser, altså land eller områder med ingen eller svært lav skatt, er et viktig element. Men de er bare et av leddene i et stort system, der et konglomerat av selskaper og eiendommer konstrueres slik at det er svært vanskelig å få oversikt.

Fremmer autokratiske stater

Det er ikke ulovlig i seg selv å plassere penger i skatteparadiser eller å etablere selskaper i utlandet, og det finnes aktverdige grunner for å gjøre det. Men når man bruker det til å unndra seg skatt i hjemlandet eller fordi man har skaffet seg rikdommen på ulovlig måte, blir det et samfunnsproblem.

Dette systemet gjør det blant annet mulig for statsledere og makthavere å berike seg på bekostning av landet de egentlig skal tjene, det som noen har kalt kleptokrati. De må holde på makten for å unngå å bli avslørt. Samtidig kan de ved hjelp av bestikkelser og kjøp av voldsmakt sette motstandere og granskere ut av spill. Slik oppstår og opprettholdes stadig flere autokratiske regimer.

Skader tilliten i samfunnet

De store beløpene som unndras beskatning er et problem for mange nasjonalstater. Når de også går inn i en korrupsjonskultur, undergraves tilliten til myndighetene. Statsledere eller samfunnsstøtter som slik unndrar seg samfunnsansvaret, skader tilliten.

De siste årene er det gjort en del for å kreve mer åpenhet fra skatteparadisene. Banker har fått rapporteringsplikt for mistenkelige transaksjoner. Men selve volumet i dette systemet gjør det vanskelig å avdekke misbruk. Advokatfirmaer og banker tjener dessuten stort på å bidra til systemet.

Det kan synes merkelig at en gruppe journalister kan grave fram slikt som politi og myndigheter ikke finner ut av. Men journalister har friere hender enn myndighetene, som må holde seg til prosedyrer og regelverk. Derfor er den frie journalistikk et svært viktig verktøy for å komme uvesenet til livs.

Likevel må myndighetene ta dette på alvor. Det kan være at det internasjonalt er for mange mektige som har fordel av systemet til at det blir tatt virkelig effektive grep. Men det er rett og slett ikke akseptabelt at dette får fortsette uten at noe blir gjort.