Leder

Hold ytterpartiene utenfor

De fleste velgerne befinner seg i et slags utvidet sentrum i norsk politik, der de fleste partiene også ligger. Det er i skjæringspunktet mellom de store partiene og motkulturpartiene at de gode politiske løsningene finnes for Norge. Ikke i de polariserende ytterkantene.

ILLUSTRASJON:

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

De aller fleste velgerne befinner seg i og rundt et slags utvidet sentrum i norsk politikk. Med et «utvidet sentrum» menes alle partier som ikke befinner seg helt i ytterkanten på rød eller blå side.

Det er gode grunner til at den store andelen av norske velgere befinner seg her. For det er i brytingsfeltet mellom de store partiene og de omliggende motkulturpartiene at den norske velferdsmodellen er blitt til.

Den gode balansen

Norge og Norden er kjent for å ha en god og slitesterk velferdsmodell. Venstresiden snakker om en velferdsstat og høyresiden snakker om et velferdssamfunn. Begrepsbruken er ikke tilfeldig. På norsk venstreside har man jobbet mest for de gode statlige løsningene, og på norsk høyreside har man jobbet mest for at de private aktørene skal slippe til. Den kapitalismen vi bekjenner oss til i Norge, er også i stor grad av en slik karakter at den kan kalles en sosial markedsøkonomi – et annet eksempel på den gode balansen.

Uansett har pendelvirkningen mellom ulike betoninger gjennom flere tiår bidratt til en velferdsmodell vi er stolt av. Den har gjennom år bygget en sterk vilje til å holde flest mulig folk i arbeid og et godt trepartsamarbeid mellom stat, arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner. Dessuten har vi helt siden etterkrigstiden bygd og ombygd et solid nettverk for dem som faller utenfor.

For det er i brytingsfeltet mellom de store partiene og de omliggende motkulturpartiene at den norske velferdsmodellen er blitt til.

I perioder har høyresiden styrt, i perioder har venstresiden styrt. Dette har de ofte gjort sammen motkulturpartier som ligger dem nær. Noen ganger har det handlet om regjeringssamarbeid, andre ganger har det handlet om budsjettsamarbeid. Denne pendelvirkningen har ført til en god og fruktbar balanse mellom en altfor sterk og styrende stat og et altfor brutalt og markedsliberalistisk næringsliv.

I denne balansen har sentrumspartiene Venstre, Sp og KrF spilt viktig en rolle. SV har også bidratt med viktige politiske løsninger.

En viktig rolle de tre sentrumspartiene har spilt, er å dra de store partiene nærmere sentrum. Dermed har sentrumspartiene bidratt til en stabilitet i norsk politikk, slik at pendelvirkningen ved et regjeringsskifte ikke har gitt for harde utslag. Det ville kunnet gitt uforutsigbarhet og ustabilitet i vårt samfunn.

Like viktig med sentrumspartienes rolle er de har sørget for regjeringer som ikke har vært for langt unna majoriteten av velgerne. Et godt eksempel på den stabile norske modellen er at tross skiftende flertall, har Norge hatt en rimelig stabil og konsensuspreget utenrikspolitikk.

Det er viktig å ta de gode verdivalgene. Et av de viktigste er spørsmålet om liberalisering av abortloven, som Vårt Land tidligere har advart mot

Frps inntreden

En stabil politikk med moderate pendelvirkninger ble brutt da Høyre brakte Fremskrittspartiet inn i regjeringen. Mens de to partiene regjerte landet, ble norsk politikk for første gang dratt et langt skritt i retning av høyre. Selv om Venstre og KrF var støttepartier i en lang periode, satt Frp med finansministeren. Det var altså en finansminister fra et mørkeblått parti som la de lange økonomiske linjene for norsk politikk. Det måtte det blir reaksjoner av.

Nå ser vi at pendelen svinger kraftigere enn tidligere. Gjennom valgkampen har vi fått en kraftig mørkerød reaksjon. Noen reagerer på den stramme innvandringspolitikken og noen av de svært urimelige utkastelsene av folk som har bodd mange år i Norge. Andre reagerer på økningen i midlertidige stillinger for vanlige arbeidsfolk eller kuttene i en rekke velferdsgoder. Andre reagerer på økt privatisering. Et eksempel er privatiseringen og oppdelingen av NSB.

Selv om Venstre og KrF var støttepartier de første årene mens Høyre og Frp regjerte, gjorde styrkeforholdet på borgerlig side at sentrumspartiene ikke greide å påvirke de store linjene i norsk politikk tilstrekkelig.

Det er grunn til å advare om at den samme reaksjonen vil komme, dersom Arbeiderpartiet bringer Rødt inn i den politiske varmen. Selv om Rødts revolusjonære og kommunistiske elementer ikke bør overdrives, er det ingen tvil om at partiet likevel befinner seg lengst ute til venstre i norsk politikk. Det er i seg selv grunn nok til å unngå å gi partiet for stor innflytelse den neste perioden.

Motkulturen

Den mørkeblå politikken har dessuten ført til en avmakt i store deler av Distrikts-Norge. Flere store reformer har satt fart både i den regionale og nasjonale sentraliseringen som allerede var i gang. Det haster derfor med å få et flertall som sikrer en jevnere geografisk fordeling i Norge, slik at ikke de geografiske ulikhetene i Norge øker. Vi vet at lave økonomiske forskjeller er viktig for å sikre at den høye tilliten i Norge ikke svekkes. Minst mulig geografiske forskjeller er best mulig for å sikre tilliten mellom folk i Norge og skape et best mulig samfunn. Her er det helt klart at motkulturpartiene i sentrum av norsk politikk kan bidra med mye.

Vernet om skaperverket

De viktigste skillelinjene i denne valgkampen har ikke gått mellom høyre- og venstresiden, men mellom de partiene som tar utfordringene mot skaperverket på alvor, og de partiene som fremdeles er villige til å innta en vente-og-se-holdning. Fra vårt perspektiv er det helt tydelig at FNs klimarapport som kom i starten av august, ikke kan ignoreres.

Regjeringspartiene viste tegn til et taktskifte da de la fram forslag til ny oljeskatt i valgkampens sluttspurt, men vi skulle sett handling tidligere. Vi skulle dessuten sett at flere av de største partiene viste større ambisjoner i klimapolitikken.

I klimapolitikken er det ikke de tradisjonelle sentrumspartiene som står fremst. Her har for eksempel Senterpartiet flere ubesvarte spørsmål enn svar i sin tilnærming, og Kristelig Folkeparti burde gjort mer for å sette spørsmålet høyere på den politiske dagsordenen. Partier som SV, MDG og Venstre har effektivt bidratt til at klimapolitikken har blitt satt kraftig på dagsordenen i valgkampen, noe som vil være avgjørende også i den kommende stortingsperioden.

Stem for balansen og på verdier

Det er viktig å ta de gode verdivalgene. Et av de viktigste er spørsmålet om liberalisering av abortloven, som Vårt Land tidligere har advart mot. Vårt Land presenterte denne helgen en stor oversikt over standpunkter partiene har i verdisaker. Den bør du lese nøye.

Vårt Land oppfordrer til å stemme på ett av de partiene som vi bidra til å gjenopprette den gode balansen i norsk politikk.

God valg!


Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Leder