Helga Haugland Byfuglien, prest, biskop og tidligere preses, har valgt seg en salme av Elias Blix, første gang publisert i Nokre Salmar i 1875.
No soli bakom blåe fjell
1. No soli bakom blåe fjell
sitt ljose andlet gøymer,
og mørker over heimen fell,
og jordi ligg og drøymer.
Gud, lat di åsyn lysa ned,
så heilag fred inn
i vårt hjarta strøymer!
2. Kom, Jesus, inn og med meg ver
når det til kvelden stundar!
Og lat din engel standa her
ved lægjet når eg blundar,
og vara vel min kvilestad!
Og vekk meg glad
til song med fugl i lundar!
3. Men når eg her min nattverd held,
og livet kring meg tagnar,
eg minnast må min siste kveld,
då ikkje meir det dagnar.
Når soli neste morgon stend
opp over grend,
ho meg då ikkje gagnar.
4. Men Jesus fører meg ved hand,
eg ikkje råd skal sakna.
Han fører meg til livsens land,
der alle stormar spakna.
Når eg i grav er gøymd og duld,
for Kristi skuld
eg skal ein morgon vakna.
Byfugliens begrunnelse:
Denne fine salmen av Elias Blix ble mitt selvsagte valg. Det er den første salmen jeg lærte og sang. Andre verset var nemlig kveldssangen hjemme hos oss. Mor sang foran, og vi barna tok tekst og tone etterhvert. Salmen har en flott melodi av Ludvig M. Lindeman. Jeg har tenkt at det ble Blix fordi fars familie er fra Lurøy i Nordland.
Først i voksen alder ble jeg klar over de tre andre versene. Nå gir salmen meg dyp mening med sitt livsnære billedspråk som handler om liv og død. Vi har de senere år sunget den ved gravferd i familien vår. Troens trygghet i de tyngste stunder og det kristne håpet om en ny morgen beskrives så vakkert. De gamle ordene gir fremdeles trøst og mening.