Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Debatten om Ytringsfrihetskommisjonen er preget av unødvendig steile fronter. Det er tegn til at flere debatter blandes sammen, og at deltakerne i debatten i stor grad snakker forbi hverandre.
Debatten har særlig rast etter at Begard Reza, medlem av Ytringsfrihetskommisjonen, trakk seg fra arbeidet i protest blant annet mot at mannen bak Facebook-siden «Sløseriombudsmannen» ble invitert til et av kommisjonens innspillsmøter.
I etterkant har organisasjonen Norske dansekunstnere og femten kunstnerorganisasjoner stått bak et opprop som tar avstand fra Ytringsfrihetskommisjonens arbeidsform. De ytrer bekymring for et hardere ytringsklima av mer angripende karakter.
Kommisjonen bør også minnes om at det ikke er kulturkrigen i samfunnsdebatten som ha hovedfokus.
— Vårt Land
«Sløseriombudsmannen» har ved flere anledninger kritisert offentlig pengebruk, blant annet knyttet til ulike kunstprosjekter. Det har igjen ført til at enkelte kunstnere har blitt hetset og uthengt, og er derfor noe av bakgrunnen for den kompliserte debatten.
Leder av den liberale tankesmien Civita, Kristin Clemet, peker i et blogginnlegg på at debatten inneholder flere større spørsmål som er viktige for samfunnsdebatten: Hvilke ytringer skal være lovlige? Hva slags ytringskultur skal vi ha og hva må vi tåle? Hva betyr det å tåle? Kan kunsten være fri uten at andre har frihet til å kritisere kunsten? Clemet har helt rett i at debatten om ytringsfrihet bør skille mellom ytringsfrihetens grenser på den ene siden, og hvilket ytringsklima vi skal ha på den andre.
I en kronikk i Aftenposten skriver kommisjonsleder Kjersti Løken Stavrum blant annet at «de sjokkerende, fornærmende og ubehagelige meningene som finnes, som det er slitsomt å bli påminnet om, det er de som er selveste ytringsfriheten».
På Twitter går BT-kommentator Jens Kihl hardt til angrep på Stavrums definisjon av ytringsfriheten ved blant annet å slå fast at sitatet viser hvorfor arbeidet til Ytringsfrihetskommisjonen kan bli en gedigen fiasko.
Det er grunn til å minne kritikerne om at kommisjonen ennå ikke har levert noen konkrete forslag, og at det er disse konkrete forslagene som kommer ut av arbeidet, kommisjonens arbeid bør vurderes ut fra. Kommisjonen bør også minnes om at det ikke er kulturkrigen i samfunnsdebatten som skal ha hovedfokus, men hvordan ytringsfriheten kan sikres i en tid hvor algoritmer og teknologigiganter setter den under press.
Medlemmene vil styrke tilliten til kommisjonen gjennom å lytte til innspill og kritikk, og gå i dialog. De har ikke fått utlevert en sheriffstjerne for å ri rundt og definere «Ytringsfriheten vest for Pecos».