Musiker Bjørn Eidsvåg har valgt seg en salme av Petter Dass, utgitt i 1715. Den som står på trykk i dag er den bearbeidede versjonen til Gustav Jensen fra 1909.
Herre Gud ditt dyre navn og ære
Herre Gud, ditt dyre navn og ære
Over verden høyt i akt skal være,
og alle sjele, de trette træle,
alt som har mæle, de skal fortelle din ære.
Gud er Gud, om alle land lå øde,
Gud er Gud, om alle mann var døde.
Om slekter svimler - blant stjernestimler
i høye himler utallig vrimler Guds grøde.
Høie hall og dype dal skal vike,
jord og himmel falle skal tillike,
hvert fjell, hver tinde skal brått forsvinne,
men opp skal rinne, som solen skinne, Guds rike!
Eidsvågs begrunnelse:
Jeg innrømmer at jeg kjenner meg litt i slekt med Petter Dass.
Jeg har et bilde av han som en litt brautende, tøff i trynet-fyr, men samtidig ganske så sentimental og myk. Han ser ut til å ha vært veldig glad i livet og litt redd for Gud. Dette er ikke fremmed for meg. Og så var han jo salmedikter. Jeg er glad i hans salme: Herre Gud ditt dyre navn og ære.
Vi er en teolog-gjeng som møtes til middag en gang i året. Der oppsummerer vi året som har gått og lufter planer for det kommende. Denne middagen åpnes alltid ved at vi synger Herre Gud ditt dyre navn og ære. Vi er en stemmesterk forsamling, så det låter storslått og vakkert rett og slett.
Vi diskuterer selvsagt teologi og kirkepolitikk i dette forumet, og vi er ikke alltid enige. Men en ting er vi enige om: Våre definisjoner av Gud, våre mer eller mindre vidløftige tankespinn rundt hva og hvem han/hun er, står alltid for fall. Vi trenger disse flyktige forklaringene, ikke minst for å luke bort uheldige konsekvenser ved de ulike gudsbildene, men ordene og tankene våre klarer aldri å fange Gud. Vi vet ikke en gang om det fins noen Gud, men vi velger likefullt å tro. Vi hengir oss til at kjærligheten er større enn vår evne til å elske, og at det har med Gud å gjøre. Vi stemmer i med Petter: «Gud er Gud om alle land lå øde, Gud er Gud om alle mann var døde». Men hvem Gud er, lurer vi fortsatt på.