Leder

Armenia valgte fremtiden

VALG I KRIGENS SKYGGE: Armenerne valgte å se bort fra skuffelsen over nederlaget i krigen og rette oppmerksomheten mot hva slags samfunn de vil ha framover.

VALGVINNER: Statsminister Nikol Pashinian taler til tilhengere etter å vunnet valget i Armenia på mandag.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Sittende statsminster Nikol Pashinian vant valget i Armenia. Hans partiblokk Samfunnskontraktpartiet fikk 53,9 prosent av stemmene, mens hovedutfordrer Robert Kocharians Armensk Allianse fikk 21 prosent. Det overrasket mange, fordi de to lå nokså jevnt på meningsmålingene. Armensk Allianse hevder at det har vært utstrakt valgfusk og forlanger valget underkjent. Men observatørene fra OECD gir valget godkjentstempel.

Det er et sunnhetstegn at velgerne har vendt blikket framover mot hva slags samfunn de vil ha. Det burde også gjøre det enklere for omverdenen å gi Armenia sin støtte.

—  Vårt Land

Dette uventede resultatet skyldes trolig at Pashinian ikke er særlig populær. Men i valget mellom ham og å vende tilbake til det gamle autoritære og korrupte systemet som Kocharian representerte, var det et stort flertall som til slutt valgte å satse på Pashinian.

Gammel elite prøvde tilbakekomst

Pashinian ble statsminister i 2018 etter en folkelig oppstand som tvang Kocharian til å gå av. Helt siden Armenia ble selvstendig i 1991 hadde landet vært dominert av en elite som med korrupsjon, tvang og manipulering holdt på makten.

Det var store forventninger knyttet til Pashinian. Men det gikk seint med å omforme landet, og økonomien fortsatte å være dårlig. Så kom koronapandemien og angrepet fra Aserbadsjan og Tyrkia i fjor sommer mot Nagornoh Karabakh. Armenia led et sviende nederlag og måtte gi fra seg mye av det som var blitt erobret på 90-tallet. Mange armenske soldater ble drept, og sivilbefolkningen i tapte områder måtte flykte.

Underskrev ydmykende våpenhvile

Armenia har alltid vært avhengig av Russland. Vladmir Putin var neppe glad for den demokratiske oppstanden som brakte Pashinian til makten. Tyrkia hjalp Aserbajdsjan i krigen, mens Russland prøvde å balansere mellom Armenia og Aserbajdsjan. Til sist var det Putin som påtvang Armenia en ydmykende våpenhvile. Pashinian måtte undertegne den, og svært mange armenere er rasende på ham for det.

Dette førte til store demonstrasjoner der det ble krevd Pashinians avgang, og debatten ble stadig mer polarisert. Til slutt skrev Pashinian ut nyvalg for å få avklart sin stilling. Og velgerne har altså gitt ham mandat til å fortsette. Tross alt ville de ikke bringe tilbake Kochanian og alt han sto for.

Pashinians oppgave blir nå å samle landet. Den lave valgdeltakelsen (49 prosent) og den giftige debatten både før og etter valget gjør at det ikke blir lett. Men det er et sunnhetstegn at velgerne har vendt blikket framover mot hva slags samfunn de vil ha. Det burde også gjøre det enklere for omverdenen å gi Armenia sin støtte.


Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Leder