Denne våren har et opprør fra grasrota i distrikts-Norge, startet av fem bønder, satt fokus på den manglende inntektsutviklingen i norsk landbruk. De som støtter opprøret mener inntekten til den norske bonden beregnes på feil grunnlag.
Geografisk og økonomisk ulikhet
I mobiliseringen til opprøret har det blitt brukt sterke ord, som hån, bedrageri og løgn. I skrivende stund har opprøret fått over 59.000 signaturer. Det viser at opprøret har støtte langt utover de tradisjonelle landbruksorganisasjonene og bondemiljøene. I realiteten er opprøret et nødrop om situasjonen i distrikts-Norge.
Bondeopprøret har satt fokus på viktige spørsmål og skjevfordelinger i det norske samfunnet, geografisk og økonomisk ulikhet. Kravet om en bedre inntektsutvikling for bøndene er legitimt. De som lager maten vår må oppleve at de også har lønn å leve av.
[ Bondeorganisasjonene om jordbruksoppgjøret: – Ikke overrasket ]
Likevel har bondeopprøret fått den uheldige konsekvensen at bøndene nå vil stå i en enda mer krevende situasjon etter årets oppgjør. Bøndenes organisasjoner brøt forhandlingene med staten allerede 6. mai. I dagene etterpå var det store demonstrasjoner fra norske bønder, blant annet et stort traktoropptog foran Stortinget. Bondeorganisasjonene Norges Bondelag og Norges Bonde- og Småbrukarlag følte seg åpenbart presset fra grasrotinitiativet bak bondeopprøret, slik at de ikke så det mulig å forhandle med staten om et jordbruksoppgjør.
Det beste ble det godes fiende
På den måten kan man si at bondeopprøret spilte bondeorganisasjonene inn i et hjørne hvor det beste ble det godes fiende. Taperen er norske bønder og neste generasjon matprodusenter.
Når partene ikke greide å bli enige innen fristen, avgjøres årets oppgjør av Stortinget. Tidlig denne uken kunne regjeringspartiene melde at de hadde sikret seg flertall for årets jordbruksoppgjør med støtte fra Frp. Dermed blir det flertall for tilbudet sånn som det ligger. I det store og hele blir det altså ingen endringer fra tilbudet som i utgangspunktet gjorde at bondeorganisasjonene ikke engang ville forhandle.
På den måten kan man si at bondeopprøret spilte bondeorganisasjonene inn i et hjørne hvor det beste ble det godes fiende. Taperen er norske bønder og neste generasjon matprodusenter.
— Vårt Land på lederplass
Bondeopprøret kan være positivt for fremtiden til norsk landbruk, men bare hvis opprøret klarer å ha en konstruktiv tilnærming til bondeorganisasjonenes rolle i forhandlinger med staten. Bondeorganisasjonene må også forstå kraften i grasrotopprøret og kanskje endre arbeidsmåter for å bli mer inkluderende overfor flere. Det klarte man dessverre ikke i år, og dermed blir bøndene den store taperen.