Å fylle prestehullene

Vårt Land kunne torsdag melde at prestemangelen minker i Norge. På ett år har antallet ledige stillinger gått ned fra 115 til 96 - altså over 20 prosent. Krisen er ikke avblåst, men tallene peker i riktig retning.

I Norge finnes det et stort antall teologer som ikke er i prestetjeneste. Disse er den mest nærliggende ressursen å gripe til for å fylle stillingene. I neste sirkel har vi andrekarriere-prestene, som har fått godkjent annen utdannelse i Kirkerådets evalueringsnemnd og kun trenger et års praktisk teologi for å komme i arbeid. De siste årene har Den norske kirke gjort et stort arbeid for å lokke slike prester til prekestol og alter, og det har kastet av seg. I 2018 ble det godkjent 8 prester som ikke er teologer, i 2019 18, og i 2020 hele 27. Det er en radikal økning og et gode for kirka.

[ Har lyst ut sokneprest-stilling to gonger – men får ingen på intervju ]

Ikke flere lettplukkede

Like fullt er det liten grunn til å juble: Snart kommer banken til å gå tom, og det vil ikke finnes så mange villige lettplukkede presteemner å rekruttere. Da er første fase for rekrutteringsarbeidet over, og det dypeste problemet vil tre fram igjen: Det utdannes for få prester. Det er riktignok økende søkning til teologistudiene, og nylig fikk NLA Høgskolen som den fjerde institusjonen i Norge rett til å utdanne prester. Like fullt er det for lite i forhold til behovene.

Det liten grunn til å juble: Snart kommer banken til å gå tom, og det vil ikke finnes så mange villige lettplukkede presteemner å rekruttere.

—  Vårt Land på lederplass

I kirkeledelsen har flere ulike løsninger vært drøftet. Skal utdannelsen kortes ned? Skal kravene endres? Den mest interessante utviklingen er imidlertid at et kirkelig utvalg lukter på muligheten for å legge ned evalueringsnemnda og samtidig smalne profetveien betraktelig. Antakelig kommer kompetanse- og utdanningskravene til å høynes for den gruppa som fram til nå har kunnet bli prester uten noen som helst formell teologisk kompetanse. Med andre ord skjerpes altså kravene til alternative presterveier.

Tenke kreativt

Dermed må Den norske kirke lete etter andre løsninger for å få begravelser og konfirmasjoner til å rulle også i årene framover. For et tiår siden ble et forslag om todelt ordinasjon utredet, slik at lek-prester kan få fast jobb med fullmakt fra biskopen og under tilsyn av en veileder. Forslaget ble ikke tatt videre den gang, men bør tas opp til ny vurdering. Ser vi til andre kirker, som den svenske eller den britiske, har presteutdannelse andre krav enn i Norge: Der har de kortere teoretisk utdannelse, men en turnusordning. Kan man også tenke seg en vei for preste-lærlinger hos oss?

Parallelt med det alminnelige rekrutteringsarbeidet er Den norske kirke nødt til å tenke kreativt om hvilke dører som kan åpnes til prestetjenesten. Det er ikke bare nød i dette bildet - kanskje vil man på sikt kunne høste store frukter av et mer mangfoldig presteskap.

[ – Mulig løsning på prestekrisen ]