Kappløpet om Covid-vaksiner

Vestlige selskaper var raskt ute med å utvikle og få godkjent vaksiner mot Covid 19-viruset, og det er vestlige land som hittil har sikret seg avtaler om de aller fleste av vaksinedosene. Mens rike land kan makte å vaksinere hele befolkningen i løpet av neste halvår, får de fleste utviklingsland neppe et stort antall vaksiner før neste år.

Det er ikke overraskende at egen befolkning prioriteres, og at rike land stiller først i den markedsbaserte vaksinekøen. For å kompensere for dette, har det internasjonale samfunn utviklet solidariske ordninger som Covax-mekanismen, som skal sikre at også fattige land får rask tilgang til vaksiner.

[ Skammen over Israel ]

Langt bak i køen

Covax dekker imidlertid bare vaksiner for opptil 20 prosent av befolkningen i fattige land. Ifølge planen skal 169 millioner innbyggere i fattige land få to doser vaksine innen juli, men det tilsvarer bare rundt 3 prosent av innbyggerne i de 145 landene som nå setter sin lit til å få vaksine gjennom Covax-ordningen.

Mange har derfor kjempet for at patentrettigheter må fravikes under pandemien, slik at vaksiner skal kunne produseres i større skala og til langt lavere pris i lavkostland. Dette har ikke lykkes, og vi ser nå et lite tiltalende kappløp om å sikre seg de kostbare vaksinene først. Selv det hardest koronarammede afrikanske landet, Sør-Afrika, regner med at en tredjedel av befolkningen først vil bli vaksinert neste år. Det til tross for at landets befolkning i lengre tid har deltatt i utprøving av fire ulike korona-vaksiner.

Kinas strategi bør anspore vestlige land til å sette tempoet kraftig opp i sine vaksineleveranser til de fattige landene

Kinesisk sjarmoffensiv

Nå ser vi en ny utvikling i kappløpet om vaksinene, når Kina gjør sine to koronavaksiner tilgjengelig i stort antall for fattige land, blant annet Pakistan, Egypt, Botswana og Tanzania, samt strategisk viktige naboland som Indonesia, Vietnam og Filippinene. I helgen kunne Kambodsja juble for en levering av 600.000 doser av Kinas Sinopharm-vaksine.

Noen ser dette primært som en kinesisk sjarmoffensiv for å skaffe seg økt politisk makt globalt, men leveransene må uansett ønskes velkommen. Med tanke på den goodwill slik myk makt kan skaffe Kinas autoritære styresett, burde imidlertid Beijings strategi anspore vestlige land til å sette tempoet kraftig opp i sine vaksineleveranser til de fattige landene. Spredningen av den sørafrikanske virusmutasjonen, blant annet i Bergen i helgen, illustrerer dessuten at viruset ikke kjenner noen grenser mellom rike og fattige land. Derfor er det også i vestlige lands egeninteresse å regulere vaksinekøen mer solidarisk enn i dag.