Berit Reisels viktige kamp

På nyhetsplass har Vårt Land skrevet om Berit Reisels nye bok: «Hvor ble det av alt sammen?». Her forteller hun blant annet om hvor stor motstand det har vært i Norge mot å gi de overlevende jødene en skikkelig oppreisning etter holocaust.

For det var kun jødene som ble deportert med lasteskipet Donau. Reisel forteller hvordan hun likevel har måttet slåss mot oppfatningen om at alle nordmenn var i samme båt, da oppgjøret etter krigen skulle gjøres, 40 år senere.

En stor takk til Reisel for hennes viktige arbeid. Og at hun ikke lar oss glemme.

—  Vårt Land på lederplass

Skarpnes-utvalgets avvisning

Denne kampen sto ikke minst i det statlig oppnevnte Skarpnes-utvalget, som skulle kartlegge hva som skjedde med jødisk eiendom under 2. verdenskrig. Reisel tilhørte selv utvalget, som etter hvert ble splittet i et flertall og et mindretall. Det sto om virkelighetsforståelsen.

Skarpnes-utvalgets flertall avviste å kritisere det norske myndigheter gjorde i oppgjøret etter krigen. Sammen med historiker Bjarte Bruland gravde Reisel møysommelig fram grunnlaget for det som endte i Norges oppgjør med den økonomiske behandlingen jøder ble utsatt for.

[ Berit Aalborg: Frigjøringshistoriens skamplett ]

Økonomisk likvidasjon

Jødene som hadde overlevd Auschwitz eller hadde vært flyktninger, hadde mistet­ deler­ av ­eller hele familien. De hadde­ også mistet alt de eide: bolig, eien­deler, egne arbeidsplasser­ eller forretninger. Da de ble ­arrestert, konfiskerte staten alt de eide. Jødene som kom tilbake til Norge sto dermed på bar bakke­.

Men selv om nærmeste familie var død i konsentrasjonsleirene, ga ikke norske myndigheter de overlevende automatisk tilgang til ­familiearven. En formell ­årsak var mangel på døds­attester, som ikke ble utstedt fra konsentrasjonsleirene. Det tok ofte flere år før de overlevende kunne gjøre krav på restene av holocaustofrenes arv.

Derimot ble flere av de jødiske­ familiemedlemmene avkrevd skatter og avgifter for perioden de selv eller­ avdøde familiemedlemmer – som var holocaustofre – satt i fangen­skap eller hadde flyktet til ­Sverige. Det finnes­ eksempler på jøder som derfor satt i gjeld til den norske stat og måtte tilbakebetale helt til 1980-tallet.

Reisels viktige kamp

Boka Reisel skriver er uhyre viktig. Både fordi det skjedde en stor urett som ikke må glemmes, men også fordi hat, konspirasjoner og fremmedfrykt får store konsekvenser uansett tid og sted.

Reisel sier det svært godt i intervjuet i Vårt Land: «Vi må hele tiden kjempe mot det som truer med å gjøre oss mindre menneskelige. Når du slåss mot antisemittisme, hat og fremmedfrykt, vet du at realiteter og sannhet ofte er helt irrelevant, men det er de eneste våpnene vi har. Vi ser det i USA. Du kan informere så mye du orker. Det hjelper ikke, men du kan ikke gi deg».

En stor takk til Reisel for hennes viktige arbeid. Og at hun ikke lar oss glemme.

[ Den groteske historien om «jødesvinet» ]