Leder

Problematiske forslag

Forslagene i Klepp og Stavanger kommune om å fjerne støtte til kristne lag og foreninger risikerer å bryte med grunnleggende menneskerettigheter.

Øyvind Åsland, her avbildet under NLMs generalforsamling 2015 i Randaberg Forum.

Det startet med Ungdom i Oppdrag (UIO) i høst. Skien kommune ville nekte UIO refusjon av avgift på grunn av deres konservative syn på homofili.

Ekteskapssynet til UIO gjorde at misjonsorganisasjonen falt utenfor kommunens retningslinjer som sa at tilskuddsordningen skulle gjelde for åpne, medlemsbaserte organisasjoner med aktiviteter innenfor kultur- og fritidsområdet i Skien.

Heldigvis tok Skien kommune til fornuft etter å ha møtt massiv motstand. De tok UIOs klage til etterfølgelse og gjorde til slutt om på vedtaket.

Risikerer å miste støtte

På tross av motstanden og oppmerksomheten rundt forslaget i Skien, tok det ikke lang tid før en lignende sak dukket opp igjen. Det var lokalavisen Jærbladet som først skrev om at Klepp kommune i høst har utarbeidet et forslag som sier at organisasjoner som skal få støtte fra kommunen, må «regne alle medlemmer/deltakere som likeverdige når det gjelder å kunne velges til styre, tillitsverv og posisjoner, uavhengig samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet».

Dermed risikerer blant annet lokale menigheter tilknyttet Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) å bli holdt utenfor en støtteordning de er helt avhengig av.

Også i Stavanger kommune dukket det nylig opp et lignende forslag. Her begrunner politikerne forslaget i en frykt for at enkelte kristne organisasjoner kan ekskludere medlemmer på grunn av seksuell legning.

Forslaget vitner ikke bare om mangel på kunnskap om kristne organisasjoner som NLM, men representerer også en reell trussel for trosfriheten i Norge.

Det er ikke vanskelig å forstå behovet for å ivareta for eksempel homofiles rettigheter, men å strupe andre andres rettigheter i samme slengen, er ikke rette måten å gjøre det på.

Farlig retorikk

Forslagene føyer seg inn i rekken av en måte å tenke på som setter en falsk motsetning mellom religionsfrihet på den ene siden, og seksuelle minoriteters rettigheter på den andre siden. Det minner skremmende mye om den samme retorikken som preger den amerikanske, polariserte debatten om samme tema.

Norske politikere bør holde seg for god for en slik måte å sette trosfrihet opp mot andre menneskerettigheter på. Det skaper en unødvendig avstand mellom storsamfunn og religiøse minoriteter i Norge, og gir et inntrykk av at noens tro ikke er velkommen i storsamfunnet.

Det kan potensielt bli veldig farlig, og ikke minst risikerer det å bryte med helt grunnleggende menneskerettigheter.

Forslagene føyer seg inn i rekken av en måte å tenke på som setter en falsk motsetning mellom religionsfrihet på den ene siden, og seksuelle minoriteters rettigheter på den andre siden.

—  Vårt Land

Lære av hverandre

Odin Adelsten Aunan Bohmann fra Skien Arbeiderparti var en av dem som snudde i UIO-saken. Han fortalte i ettertid til Vårt Land at var det noe han hadde lært av prosessen, så var det at mange trossamfunn opplever en stor avstand til kommunen.

Den avstanden har både politikerne og trossamfunnene et felles ansvar for å minimere. Bohmann har etter saken i Skien selv tatt initiativ til å sette ned et politisk ledet dialogforum for alle tros- og livssynssamfunn som mottar offentlig støtte, for å bedre dialogen med trossamfunn.

– Her kan vi bli bedre kjent og få større forståelse for hverandres utgangspunkt på tvers av kultur og religion, sa Bohmann.

Det er et eksempel til etterfølgelse.


Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Leder