«De berørte og offentligheten skal få svar. Vi trenger hjelp til å komme til bunns i dette.»
Det er en del av begrunnelsen når Gjerdrum kommune denne uken offentliggjorde 1000 dokumenter knyttet til utbyggingen av Nystulia, boligområdet som 30. desember ble utsatt for et fatalt leirskred. Til sammen regner kommunen med å offentliggjøre inntil 10.000 dokumenter. De inviterer både pressen og innbyggere til å bli med å granske dokumentene.
Kommunens ledelse signaliserer med dette at de vil bidra til at vi får svar på hvordan katastrofen kunne skje. De ønsker å vite om det er noe de kunne gjort annerledes i den 20 år lange prosessen det har vært å bygge i et område med kvikkleirebunn.
Beslutningen kan bli ubehagelig for kommunen selv. Offentliggjøringen har allerede resultert i kritiske avisartikler. Fredag offentliggjorde Aftenposten en nyhetssak om at de samme aktørene som har bygget ut området, også har satt godkjentstempel på sitt eget arbeid.
Lærdom i kritikk
Kritisk gjennomgang er nødvendig for å kunne lære av feil, slik at slike hendelser kan unngås i fremtiden. Planprosesser i en kommune går gjerne over flere tiår, under ulike politiske lederskap. Det er vanskelig å fatte konsekvensene av beslutninger som tas i en tidlig fase av et prosjekt.
Dette er begrunnelsen kommuneledelsen i Gjerdrum gir når de har valgt en slik åpen linje.
– Vi vil ha full gjennomsiktighet i det som er gjort og det som blir gjort videre. Som kommune skal vi svare for de beslutninger som er tatt i alle disse sakene, sier virksomhetsleder Berit Adriansen på kommunens egne hjemmesider.
Nøkkelverdi – men ofte bare på papiret
Nær halvparten av alle norske kommuner har «åpenhet» som en av sine nøkkelverdier, ifølge bransjenettstedet Kom24. Men det er ofte et stykke mellom liv og lære, særlig når kritikkverdige forhold granskes. Da er det ikke uvanlig at både kommuner, departementer og direktorater bruker unntakshjemler i Offentlighetsloven, eller trenerer hvis pressen ber om innsyn. Det gledelige i Gjerdrums tilfelle er ikke bare at de tilgjengeliggjør dokumentene, men at de aktivt etterspør hjelp til å granske, påpeker generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening.
Ordfører skaper tillit
Allerede morgenen etter raskatastrofen var det slående å se en ordfører som viste hva åpenhet er i praksis. Ordfører Anders Østensen (Ap), nødetater og faglige ansvarlige stilte opp for pressen fortløpende for å dele informasjon og svare på spørsmål. Skal en nøkkelverdi i en organisasjon bli noe mer enn symbolikk, må ledelsen gå foran, slik Østensen har gjort. Han har vist en forbilledlig åpenhet – og medmenneskelighet – i denne tunge tiden for kommunen. Det er i seg selv med på å lindre.
