Leder

Vaksine-året 2021

Snart legger bak oss 2020. For mange har det vært et krevende år. Vi håper 2021 blir bedre. Men også dette året vil kreve korona-vett av oss.

På sosiale medier har flere lagt ut innleggene sine fra slutten av 2019. Trolig har de gjort det for å vise hvor lite vi alle ante om korona-året som lå foran oss. På slutten av 2019 framsto nokså mye normalt. Disse hilsnene fra romjula i fjor inneholder ønske om et godt nytt år, glede, gode dager, finer turer eller god helse. Listen er lang. Sett i ettertid framstår disse hilsnene nærmest naive. For vi viste ikke om pandemien som skulle ramme verden så hardt.

Så ble alt stengt ned

Det var først utpå nyåret korona-nyhetene begynte å ramle inn. 26 januar frarådet Utenriksdepartementet nordmenn å reise til den kinesiske Hubei-provisen. Særlig til byen Wuhan som først var rammet av korona. En måned senere, 26 februar, ble det første smittetilfellet bekreftet i Norge. I løpet av to døgn ble det bekreftet seks tilfeller. Deretter gikk det rask. I løpet av få dager bekreftet Folkehelseinstituttet at det var korona-smitte i alle landets fylker. 12. mars kom det første korona-dødfallet. Det skjedde samme dag som Norge nærmest ble stengt ned: Både skoler, barnehager, universiteter, frisører og treningssenter. Så mange som mulig ble bedt om å jobbe hjemmefra. Kanskje var det da vi for alvor forsto at dette var en alvorlig pandemi.

Vaksineskepsisen

Under et år etter er vi i full gang med vaksinering. De fleste øyner lyset i tunellen etter pandemiens andre bølge. Vi lengter etter normalitet. Vi ønsker at tilværelsen skal bli som før.

Likevel skrev Vårt land denne uken om at mange er skeptiske til vaksinen. De er langt fra sikker på om de vil ta den. De frykter langtidsvirkningene og vil vente med å ta avgjørelsen til flere er vaksinert. Denne holdningen er en del av en generell vaksinemotstand som har ligget i deler av befolkningen lenge før koronapandemien dukket opp.

Det mange ser ut til å glemme er at selve korona-sykdommen i seg selv har en rekke alvorlige langtidseffekter som etter alt å dømme er langt mer alvorlig enn vaksinen. Slik vi vet angriper korona koronaviruset hele kroppen, og langtidsvirkningene kan komme i ettertid. Koronaviruset er en sykdom med mange fasetter, som vi ikke har full oversikt over i dag.

Kollektivt ansvar

Å ta vaksine er selvsagt frivillig. Sånn må det være. Men det betyr ikke at de som dropper vaksinen er uten ansvar dersom de selv skulle bli syke, eller dersom deres valg gjør at de smitter andre, som av helsemessige grunner ikke kan ta vaksinen.

Viruset som har rammet verden har også lammet verden på mange måter. Vi har ingen garanti for at vaksinen er perfekt, eller at den er helt uten ettervirkninger. Det vi vet er at den beskytter mange mennesker mot død eller alvorlige langtidsvirkninger dersom de blir syke. Det er dette regnestykket hver og en må gjøre opp. Vi håper flest mulig viser korona-vett og vaksinerer seg når de får mulighet. Både for seg selv og for fellesskapets beste.

Riktig godt nytt år! Godt vaksineår!












Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Leder