Leder

Smittefarlig koronaskam

Unge frykter koronaskam, derfor er en del redde for å teste seg. Det samme gjelder flere minoriteter. De som påfører denne skammen kan bidra til økning i smitte.

Tidligere denne uken fortalte psykolog og forfatter Hedvig Montgomery om koronaskam i Vårt Land. Skammen rammer flere utsatte grupper og minoriteter. Hun forteller særlig om hvordan den rammer unge. Montgomery vet om unge som er livredde for å være den som smitter, og bli pekt ut som skyldig.

Hun sier at smitteskam ikke nødvendigivis kommer av at unge og minoriteter føler skam hvis de blir smittet. Skammen er i stor grad noe andre påfører disse gruppene i frykt for å bli smittet selv. Samtidig sier Montgomery at det har forbauset henne hvor fort korona-situasjonen har vridd seg til å handle om «oss mot dem». Hun peker på at det ble så ille at Erna Solberg måtte gå ut og advare mot smittetrakassering overfor personer med innvandrerbakgrunn.

Korona-stigmatisering

Den første, store smittebølgen vi hadde i Norge, kom etter at en del mennesker hadde vært på ferie i land som Italia og Østerrike. Det ga liten stigmatisering. Til sammenligning har det gitt betydelig mer stigmatisering av minoritetsgrupper og ungdom da disse i større grad ble rammet. Det mest graverende eksempelet fikk vi da Hege Storhaug påsto at muslimer ikke kan sprite hendene av religiøse grunner. Dette har flere kjente muslimer avvist. Det brukes betydelige mengder håndsprit blant muslimer i Norge. Det som derimot ikke er vektlagt er at mange innvandrere jobber i serviceyrker, i barnehager og skoler og i butikker. Dette er yrker der man i større grad blir utsatt for smitte enn i andre yrker.

Det vi nå trenger er en dugnad mot stigmatisering.

—  Vårt Land

Mye av det samme gjelder for ungdom. Myndighetene har prioritert at barn og unge skal få gå noe på skolen. Derfor vil også disse være mer utsatt for smitte enn andre. Selv om vi har sett enkelte store fester med ungdom, er den jevne ungdom forsiktig og har deltatt i den store, norske dugnaden mot smittespredning.

Det som er farlig er dersom stigmatisering og skam gjør at ungdom og minoriteter blir redde for å teste seg. En lik redsel kan gi smitteøkning. Dette gjelder alle utsatte grupper, men kanskje i særlig grad ungdom. Unge mennesker blir i mindre syke enn godt voksen. Dersom de ikke tester seg ved svake symptomer, kan de risikere å smitte mange mennesker.

Dugnad mot stigmatisering

Det vi nå trenger er en dugnad mot stigmatisering. For det er ikke nødvendigvis slik at de som blir smittet har vært mer uforsiktige enn andre. Noen er mer utsatt. Andre har rett og slett vært uheldige.

Det er derfor utrolig viktig at vi alle tenker gjennom hvordan vi snakker om andre mennesker. Det gjelder alltid, men det gjelder særlig nå. Slik kan vi alle bidra til å senke smitten i samfunnet gjennom våre egne holdninger og måten vi snakker om andre på.









Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Leder