Vårt Land mener: Ja til klarere kirkevalg

Gard Sandaker-Nielsen spår at dagens valgordning er en saga blott ved neste kirkevalg i 2023. Åpen folkekirke-lederen ser ikke for seg at bispedømmerådene i framtiden utnevner valgråd som lager kandidatlister basert på anbefalinger fra menighetene. I stedet tror han på et gjennomført partisystem i Den norske kirke – ikke med politiske partier som i Sverige – men med kirkepolitiske grupperinger som lager valglister med kandidater forpliktet på et konkret program.

Den spådommen kan fort gå i oppfyllelse. Ikke fordi flertallet i Kirkemøtet – når vi også teller med ansatte representanter – nødvendigvis har et partisystem øverst på ønskelista. Heller ikke fordi et kirkesamfunn er tjent med å dyrke uenighet og konfrontasjon. Årsaken er at det allerede finnes et partisystem i Den norske kirke. Det lar seg ikke reversere. I kommende periode er hele 48 av de 77 mandatene som var omfattet av kirkevalget fylt av personer forpliktet på et valgprogram. Slike «partilister» – som kirkemøtedelegat Harald Hegstad betrakter som en «sikkerhetsventil» – er blitt normalen, mens nominasjonslistene er blitt «sikkerhetsventilen».

Og som sikkerhetsventil fungerer nominasjonslistene dårlig. Det er tilsynelatende vanskelig å finne kandidater som vil uttrykke tydelig hva de står for – noe som er nødvendig når de alternative listene er så tydelige. Dessuten er det hevet over enhver tvil at dagens hybridordning er svært forvirrende.

Det er ikke sikkert at et gjennomført partisystem vil medføre mer krangel og splittelse i Kirkemøtet enn vi har sett til nå. Tvert imot har mange kirkepolitikere i praksis fortsatt en tendens til å heie på konsensus og samlende løsninger – til tross for avstanden de tar fra hverandre i valgkampen.

Vårt tips til potensielle kirkemøtekandidater som ønsker å utgjøre et alternativ til Åpen folkekirke og Bønnelista, er snarest å snakke sammen for å bli enige om valgprogram og eventuell struktur for virksomheten. Det er for sent å vente til vedtaket kommer i 2022.