Denne uka er sommerferien ettertrykkelig over for store og små. Barn og ungdom er tilbake i skolen, vi voksne er tilbake i hverdagen. Lufta er skarpere, det går mot høst.
Vi ser tilbake på den varmeste og tørreste sommeren Norge kjenner til. Selv rekordåret 1947 ser ut til å bli slått i mange fylker. Det som begynte med gladnyheter i værmeldingene, gled over i bekymring. Allerede i juli ble parkene brungule, samtidig begynte løvet å falle av trærne. Alle var enige om at det føltes unaturlig.
Den samme sommeren har debatten om cruise-turismen gått med høy intensitet. Særlig på Vestlandet reagerer flere på alt som følger med i kjølvannet av den økende cruise-aktiviteten. Geirangerfjorden forvandles til en forvokst, flytende campingplass. Det er sjenerende for de som bor der, men først og fremst er det et miljøproblem.
LES OGSÅ: Anti-turistens pilgrimsferd
Innovasjon Norge forsøker å komme denne kritikken i forkjøpet på sine nettsider. «Er cruise en 'miljøversting'?» spør de seg selv. Og når bukken står ved havresekken, gir svaret seg selv: «Vårt inntrykk er at cruiseskipsnæringen og deres kunder oppfatter miljøkrav som en naturlig og positiv del av virksomheten», sier sjøfartsdirektør Olav Akselsen samme sted.
I et miljøperspektiv er det egentlig alltid problematisk å satse på turisme. Man må gjøre avveininger mellom miljøskader og verdiskaping: Er det egentlig verdt det? Sannheten er jo at vi i den rike delen av verden må reise mindre, ikke mer.
Når det kommer til cruise-turismen, er vi imidlertid forbi stadiet som kalles «problematisk». Her er det enkelt: Denne turismen må begrenses. De lokale gevinstene er dessuten begrensede. En og annen liksom-laftet bu som selger trollfigurer og elg-capser veier ikke opp for omkostningene av å ha disse Panama-registrerte kolossene duppende i fjorden.
LES OGSÅ: Camper der de døde hviler
I tillegg til å sjenere og forurense, bidrar også cruise-næringen minimalt til fellesskapet i form av skatter og avgifter. At stat og kommune bruker penger på å tilrettelegge for dette, gjennom havner og lostjenester, finner vi underlig. I ettertiden vil trolig cruiseskipet bli stående som et bilde på hvor tafatte vi var i møte med klimautfordringene.
Trykket i Vårt Land 22. august 2018.