Som Vårt Land har skrevet, gikk Venstre og KrF på et dundrende asyltap onsdag. De hadde opprinnelig håpet på at de fire regjeringspartiene kunne klare å finne fram til et eget skriftlig forslag om ureturnerbare asylsøkere, som kunne presenteres i debatten torsdag. De ønsket blant annet å slå fast at enigheten fra regjeringserklæringen står ved lag. Den omhandler en engangsløsning for eldre, ureturnerbare asylsøkere, som har vært mer enn 16 år i Norge. Men det var ingenting å hente hos Frps justisminister Jøran Kallmyr, eller hos regjeringens største parti Høyre.

Dermed endte det med en ydmykende seanse i Stortinget for regjeringens to små partier. Akkurat nå er dette spesielt vanskelig for KrF, siden store deler av Kristen-Norge har stilt seg bak Arne Viste og Gunnar Stålsett. Disse to kan risikere fengslestraff og bot etter å ha gitt arbeid til ureturnerbare asylsøkere uten oppholdstillatelse.

LES OGSÅ: Lula Tekle: Jeg vil ta biskop Stålsetts fengselsstraff

I tillegg har både Venstre og KrF gått høyt på banen i denne saken. KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad og Venstres Abid Raja krevde begge at reglene for at ureturnerbare asylsøkere bør endres.

Venstre og KrF pisket på plass

Mens KrF og Venstre lot seg lydig piske på plass, var det SV og Sp som de stod frem som partiene som målbar et kirkelig opprør mot en nokså rå norsk politikk. SVs Karin Andersen framførte det budskapet som også KrF og Venstre tidligere har tatt til orde for fra Stortingets talerstol.

Nå kan KrF og Venstre håpe at Jøran Kallmyr ikke bruker altfor lang tid til å gjennomføre det de fire regjeringspartiene ble enige om under regjeringsforhandlingene: At det skal finnes en engangsløsning for eldre ureturnerbare asylssøkere som har vært i landet mer enn 16 år. Men selv en slik ordning vil kun gjelde noen ganske få. Kallmyr vil trolig også gjøre ordningen så smal som mulig.

Volds- og narkotikasaker henlagt

Det må være et paradoks – særlig for KrF og Venstre – å se på at mens politiet har henlagt over 55.000 saker i 2018, bare i Oslo, så har politiet valgt å bruke tid på å etterforske Viste og Stålsett. Dette er særlig drøyt når vi vet at flere av disse henlagte sakene omhandlet voldssaker, narkotikasaker og sedelighetssaker. I mange av disse sakene var gjerningsmannen kjent, men politiet hadde ikke kapasitet.

Derimot hadde politiet kapasitet til å etterforske og straffeforfølge Stålsett og Viste, som handlet etter sin egen overbevisning, og som hadde barmhjertighet som utgangspunkt.

Sakene mot Viste og Stålsett går inn i en større europeisk trend der de som hjelper flyktninger og asylsøkere, stadig oftere blir straffeforfulgt. Grunnen er trolig at det skal ha en avskrekkende effekt, slik at andre mennesker ikke finner på å handle etter sin samvittighet, dersom det bryter loven.

Ap, Høyre og Frp

De tre partiene som fram til i dag har utgjort majoriteten i norsk asyl og integreringspolitikk, nærmest kjeklet på Stortinget om hvem som har hatt den strengeste asylpolitikken historisk. Frp roste Ap for at de nå har «kopiert Frps strenge politikk». Det er et utsagn som fremstår nesten historieløst ettersom Ap gjennom de siste tiårene har vært svært tøff i klypa i nettopp innvandringspolitikken. Særlig fordi nettopp Ap var partiet som innførte dagens strenge regler, som hindrer ureturnerbare i å jobbe.

Hva som skjer dersom Ap, Sp, MDG og SV kommer til makt sammen etter valget, blir interessant å se. Etter at Sp flagget vilje til å myke noe opp i dagens praksis, er det ikke sikkert Ap greier å gjennomføre sin stramme linje.

KrF og Venstre kan håpe på mindre justeringer. Men at det kommer til å skje store endringer under Erna Solberg og med en Frp-statsråd er det liten grunn til å tro.

LES OGSÅ: Slik er historien om KrFs og Venstres asyltap

LES OGSÅ: Gunnar Stålsett: Jeg brøt utlendingsloven

LES OGSÅ: Hvem skal holde Lula i hånden når hun dør?