Meninger

Widveys korte 
frister setter sinnene i kok

Ingen annen yrkesgruppe ville ha funnet seg i den samme behandling som prestene nå utsettes for.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kulturminister Thorhild Widvey ga i tirsdagens Vårt Land en redegjørelse for prosessen ved opphevelsen av prestenes boplikt. Hun avviser at endringene er kommet brått på siden dette ble varslet i regjeringserklæringen. Hun viser også til at en del prester har ønsket å bli løst fra boplikten og at Presteforeningen har ønsket endringer.

LES MER: Økt prestelønn gir ikke mer til andre trossamfunn

Stor usikkerhet

Det som først og fremst har satt sinnene i kok, er de korte tidsfristene. Dette kommenterer Widvey i liten grad. Hun viser bare til at 1. september som skjæringsdato for ny ordning var del av forhandlingsresultatet i mars.

Problemet mange prester og deres familier har kjent på er at de ikke har visst hvordan det slår ut økonomisk dersom de fortsetter å bo i tjenesteboligen. Flere steder kommer skattetakstene svært tett på datoen for den nye ordningen. Prester er ikke økonomer. For mange oppleves regnestykkene kompliserte. Å måtte bruke kalkulatoren under tidsnød skaper unødvendig stress.

LES MER: Prester fortviler over uviss skatt

Familieliv først

Widvey skriver følgende: «Nærhet mellom prest og menighet har utvilsomt stor verdi, men jeg kan allikevel ikke se at vi i dag kan pålegge en arbeidstaker å bo i en bestemt bolig, når vi vet hvilken betydning boligen har for livskvalitet, familieliv og privatøkonomi».

Hensynet til livskvalitet og familieliv burde også ha noe å bety for hvordan en ny ordning fases inn. Tidsfristene burde vært langt mer fleksible. Det er helt urimelig at familiene skal måtte ta stilling til så store spørsmål med så korte frister. Det er først når skattetaksten foreligger, at det er mulig å regne på hvilke økonomiske konsekvenser nyordningen gir.

Følg oss på Facebook og Twitter!

– Dårlig behandling

Ingen annen yrkesgruppe ville ha funnet seg i den samme behandling som prestene nå utsettes for. Hadde noe tilsvarende blitt gjort mot leger eller offiserer, ville fagforeningene i hvert fall sørget for at det ble operert med romslige frister.

Presteforeningen har ingen tradisjon for å opptre militant i møte med en statsråd og hennes apparat. Widvey har prosessmessig fått raske resultater, men selv om hun ikke har fått den nødvendige motbør fra fagforeninger og biskoper, er det hun som må stilles til ansvar for prosessen. Det beste hun nå kan gjøre, er å flytte på noen tidsfrister.

LES MER: Prosten rømmer presteboligen

Les mer om mer disse temaene:

Helge Simonnes

Helge Simonnes

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Meninger