Vi som sitter inne

Hvis du er omtrent like bedagelig anlagt som nordmenn flest, så sitter du på rumpa i 10-12 timer i døgnet.

Samtidig bruker du kun fem prosent av din våkne tid på fysisk aktivitet.

Dette viser befolkningsstudier som ble lagt til grunn da Helsedirektoratet for to år siden kom med sin anbefaling om at vi måtte redusere vår stillesitting.

Bussjåfører

Jeg sitter selv mens jeg skriver denne artikkelen. Men jeg vil prøve å praktisere det jeg formidler. Så jeg går til printeren og tar en utskrift av en håndfull medisinske artikler jeg skal bruke som bakgrunn for det du nå leser.

Jeg oppdager at pioneren Jeremy Morris allerede i 1953 påviste at forekomsten av hjertesykdom og dødelighet hos sittende bussjåfører i London var signifikant høyere enn hos de trappegående billettørene på de samme bussene.

LES OGSÅ: Så mange år har levealderen økt med siden 1980

Dette er en tøff ting å høre for oss som sitter så mye. Men heldigvis er det ikke helsefarlig å sitte som sådan. Det skumle er å ikke kombinere det med aktivitet.

Bevegelse

Professor Ulf Ekelund ved Norges Idrettshøgskole har ledet en studie der over en million mennesker registrerte sin aktivitet. Resultatene viser at det ikke øker faren for verken sykdom eller død å sitte over åtte timer per dag. Dette forutsatt at man trener og lever et aktivt liv den tiden man ikke sitter.

De som derimot satt mye og trente lite, hadde 59 prosent større sjanse for en tidlig død enn de som var aktive.

De som både satt mye i ro og trente mye, kom faktisk bedre ut enn de som satt lite og trente lite.

Dette bekrefter bildet som forskningen har gitt oss de senere årene, der både røykere og overvektige har fått samme bevegelses-beskjed:

• Det er farligere å ikke røyke og være inaktiv enn å røyke og mosjonere.

• Det er farligere å være tynn og inaktiv enn å være tjukk og trene, såkalt «fit fat».

Øyenbryn

Hvor mye bevegelse må så til for å utligne det at vi sitter så mye? Norske helsemyndigheter har økt sin anbefaling til 30 minutters daglig aktivitet, mens forskningen fra Idrettshøgskolen peker på at denne dosen minst bør dobles.

British Medical Journey har gått gjennom 174 enkeltstudier om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og sykdommer som diabetes, kreft, hjertesykdom og hjerneslag. Deres konklusjon er at man bør løpe en time om dagen eller gå to og en halv time.

Ja, du leste riktig. To og en halv time! Dette høres mye ut, men det går an å spre mye gåing gjennom arbeidsdagen. Det sier vel også noe om hva vi har vent oss til når to timers gåing antakelig får flere til å heve øyenbrynene enn ti timers sitting.

Gjete sauer

Fram til den industrielle revolusjon for drøyt 200 år siden var mennesket avhengig av å bevege seg mye for å skaffe seg mat. Det er unektelig en viss forskjell mellom det å jage en hjort eller gjete sauer i timesvis – kontra det å plukke opp litt kjøttdeig på supern.

LES OGSÅ: «Hvorfor er så mange villige til å betale penger for å trene inne?»

Som art er mennesket tilpasset en tilværelse der vi er aktive, og det får ikke bare fysiske utslag når bevegelsen blir borte. En rekke studier viser at bevegelse stimulerer vår intellektuelle funksjon og motvirker depresjoner.

Kanskje er det ikke så merkelig at vi har det best – både kroppen og sjelen – når vi gjør det vi er designet for å gjøre?

Et ork å trene

En Ipsos-studie som Aftenposten presenterte i forrige måned viser at bare fire av ti nordmenn mosjonerer annenhver dag eller mer. To av ti nordmenn mosjonerer så godt som aldri.

Mange gir uttrykk for at det er et ork å bryte vanen med å synke ned i sofaen når man kommer sliten hjem etter å ha sittet åtte timer foran datamaskinen.

Da kan det være lurt å huske at denne slitenheten først og fremst sitter i hodet. Ved å gå hjem og sitte enda mer, blir slitenheten som regel sittende i hodet til man legger seg.

De som derimot har kommet inn i en vane der de går en tur, sykler eller jogger i frisk luft, kan ha lagt merke til at slitenheten flytter på seg: Etter hvert som man blir sliten i kroppen, forsvinner slitenheten i hodet og sinnet. Pulsen omdanner stress til ny energi.

Dørstokken

Man må gjerne over en terskel for å komme dit. Har man brukt lang tid på å få en vane, tar det ofte litt tid å bryte den også. Men begge deler starter med det første steget.

Og skulle dørstokken være for høy til å gå ut i vintermørket, så er det en bra begynnelse å gå til døra. Ofte.

Dette gjelder selv om det er kjøleskapdøra.