Olaug Bollestad
Landbruks- og matminister
Det er ingen tvil om at datoen 12. mars vil gå inn i historiebøkene som en merkedag. Denne dagen gjorde vi det mest krevende jeg har vært med på som politiker. Det å stenge skolene uten å kunne gi et svar på hvor lenge det skulle vare og gi beskjed til næringsdrivende at de måtte stenge ned salongen, butikken eller instituttet på ubestemt tid er ikke noe en politiker tar lett på.
Landet vårt er på vei gjennom en ekstraordinær krise. Vi skal ikke si «Det kom i hvert fall noe godt ut av krisen» fordi for mange er krisen fortsatt høyst til stede, men vi kan dra lærdom av den.
Gjennom krisen har vi sett hvilke verdier som preger det norske samfunnet. Dugnad, nestekjærlighet og samhold har preget den siste tiden.
• LES OGSÅ: Bollestad om konvertering: – Tru er meir enn fire kryss i eit skjema
Ekstraordinære tiltak
Fellesskapene våre ble satt på den største prøven siden andre verdenskrig. Og selv om vi er gjennom den verste smittetoppen, er ikke krisen over. Vi har smittesituasjonen under kontroll. Vår viktigste oppgave fremover er å beholde denne kontrollen samtidig som vi styrker innsatsen for å få folk tilbake til jobb.
Å stå i en krise over tid krever mye av oss som samfunn. Det krever utholdenhet og tålmodighet, men jeg vet at vi nordmenn har det i oss. Alle er, på ulikt vis, berørt av perioden vi har vært gjennom. Enkelte har mistet sine nærmeste. Mange har opplevd å miste jobben. Lokale bedrifter er stengt ned, og selskaper som opererer i det internasjonale markedet kjenner på en usikkerhet i lang tid fremover.
Denne våren har regjeringen lagt frem krisepakke på krisepakke. Det var helt nødvendige strakstiltak for landet vårt. Et revidert nasjonalbudsjett skal normalt justere kurs, men i år måtte det komme ekstraordinære tiltak for en ekstraordinær situasjon. Tiltakene som ble foreslått av regjeringen og vedtatt av Stortinget skal sørge for aktivitet i hele landet og at folk har en jobb å gå til igjen.
Humakapitalen, vår viktigste verdi
Den viktigste økonomiske verdien vi har i Norge, er meg og deg. Det er det vi kaller humankapitalen. Det er egenskaper, kompetanse og kvalifikasjonene til hver enkelt av oss som arbeidere som utgjør denne kapitalen, og den regnes som hele 75 prosent av den norske nasjonalformuen. Derfor er det alvorlig når Nav i juli rapporterer om at over 135.000 mennesker fremdeles er arbeidsledige. Tallene er på vei ned, men det er fortsatt for høyt.
Jeg husker selv hvordan det var da min far ble permittert fra stålverket på Jørpeland. Jeg husker godt den usikkerheten som preget hjemmet i denne tiden. For bak statistikken står en far, en mor, mennesker som går med en uro over å ikke vite hva fremtiden bringer.
Bak tallene står også barna. Barna som ikke har vært på skolen og i barnehagen som normalt denne våren, og som nå også kjenner på utryggheten i hjemmet når mor eller far, eller begge er permittert.
Det viktigste vi kan gjøre er å sikre bedrifter, sikre jobber og få fart på økonomien igjen. Næringslivet må styrkes for å komme seg på beina. I dette ligger det også mange muligheter til å forme det samfunnet vi skal ha i tiårene som kommer. Det blir neppe helt likt samfunnet før krisen. Det kan bli bedre og mer bærekraftig. Derfor vil kompetansesatsing og utdanningsløft stå sentralt for regjeringens arbeid fremover.
• LES OGSÅ: Epidemiolog: «Flere begynner å gå lei smitteverntiltakene. Men pandemien er dessverre ikke over»
Slå ring rundt de mest sårbare
For mange er det ikke farlig å bli smittet av korona, men for dem som er ekstra utsatt kan det være livsfarlig. Strategien til regjeringen går ut på å slå ring rundt de mest utsatte og sårbare. De som kan bli alvorlig syke av korona trenger at fellesskapet, at vi alle, gjør det vi kan for ikke å spre smitten.
Responsen vår var et verdivalg. En sterk solidarisk handling i tråd med den kristne menneskeverdstanken om at alle mennesker har lik og ukrenkelig verdi.
Menneskemøtene har vært avgjørende i krisetiden. For mange har betydningen av de nære fellesskapene, som familien, blitt tydeligere enn noen gang. Det samme har betydningen av godt naboskap blitt. Mange har vært og er fremdeles ensom, men vi har sett naboer som stiller opp for hverandre og fremmede har meldt seg frivillig i facebook-grupper for å hjelpe dem uten særlig nettverk å lene seg på.
Ta vare på båndene
Da krisen traff oss, kastet frivilligheten, kirken og andre seg rundt for å lage alternative og digitale møteplasser og strekke ut en hånd til dem som trengte det. Det har gjort inntrykk å se at da kontoret, skolen og møteplasser stengte ned, har vi stått sammen.
Dette er lysglimt fra krisen som jeg skal ta med meg videre. Båndene som oppsto mellom de nære felleskapene. Og de nye fellesskapene som oppstod. De nære felleskapene og dugnadsånden mellom mennesker er limet i samfunnet. Og det er det som vil gjøre at vi sammen kommer oss gjennom krisen.
LES MER:
• Helsemyndighetene frykter et større smitteutbrudd: – Utbrudd på cruiseskip har vist seg å bli store
• Koronademonstrasjoner i Tyskland skiller seg ut: Har nære bånd til høyreekstreme
---
Fakta:
---