Blir vi tilbudt enten en fet karbonade pluss et eple, eller kun en karbonade, så tror vår velvillige sans at det første gjør mindre avtrykk i miljøregnskapet enn det siste.
Slik er det ikke. Men vår som regel gode hjelper – underbevisstheten – «lurer» oss til å tro det, hvis vi ikke er i kritisk modus og avslører den. Det soleklare eksempelet er at man har en eller to eller tre biler i gården – én hybrid som går halvt på hydrogengass, elbilen bruker vi på jobb og langturene tar vi med den store. Vi tenker at nå har vi gjort naturen en tjeneste, men det har vi jo ikke. «Klimavennlig» er blitt et nesten poetisk ord som gir oss fred i sinn – en elbil er klimavennlig og god for miljøet, sier vi og bukker anerkjennende, som om den «gir» miljøet noe. Det gjør den ikke. Elbilen gir riktignok mindre klimaavtrykk enn en konvensjonell bil, men den har likevel et avtrykk, ganske stort – avtrykket er bare litt mindre skadelig enn en alminnelig bil, men god for miljøet er den ikke. Selv før vi begynner på regnskapet for de enorme ressursene som skal til for å lage et batteri.
LES OGSÅ: Senterpartiet vil bygge 8.000 nye hurtigladere for elbil
Familien med tre biler, to av dem «klimavennlige», går med fornemmelsen av at de to «miljø- vennlige» gjør opp for den store sluggeren, som brukes «bare» på langtur – viser flere undersøkelser som pågår og har pågått de siste ti årene. Vi liker å tro – mange av oss baserer oss på det – at gode gjerninger for klimaet kan kompensere for de dårlige. Forskerne kaller det «illusjonen om det negative klimaavtrykk». Det ser ut til at mennesket nærmest er programmert til å føre et mentalt regnskap over gode og dårlige gjerninger, sier miljøpsyko-loger fra Högskolan i Gävle i en ny artikkel i det vitenskaplige tidsskriftet Frontiers of Psychology. Det ligger i sakens natur, vi vil gjerne gjøre opp for oss. Selv om det ikke er det vi gjør.
LES OGSÅ: Så mye økte klimagassutslippene i Norge i 2018
Mer, ikke mindre
Forskerne lot seg inspirere av sunnhetspsykologien, hvor man for eksempel registrerer menneskets tilbøyelighet til å tro at et usunt måltid inneholder færre kalorier hvis man bare plusser på med en salat. Underbevisstheten tenker sånn, men kaloriinntaket er naturligvis det samme, uansett hvor sunn salaten er. I større målestokk lagde forskerne i Gävle et opplegg hvor de ba folk vurdere klimaavtrykket av enten å bygge 15 tradisjonelle bygninger eller 15 tradisjonelle bygninger pluss ytterligere fem bærekraftige, klimavennlige bygninger. «Her kunne vi se», sier Mattias Holmgren, en av forfatterne av artikkelen, at «folk ikke lot til å legge CO2-utslippene av de to byggeriene sammen, men i stedet baserte sine bergninger på gjennomsnittets av de to bygningstypenes avtrykk». Deltakerne trodde altså at hvis man bygger «dårlige» boliger, kunne man redde seg inn igjen ved å lage flere «gode» – også med et visst utslipp – i tillegg. Akkurat som vi liker å tro at kroppsavtrykket av en bløtkake reduseres av hvor mye sunn kjeks du spiser etterpå. Vi elsker regnskap med balanse.
LES OGSÅ: Mener Jesus peker på en bærekraftig modell
Spare på vannet
Flere eksempler fra forskningens «laboratorier» i det siste: Vi vil gjerne tro – og vi tror – at å skrote den gamle bilen med dårlig forbrenning til fordel for en mer energieffektiv, potensielt vil ha en betydelig klimagevinst. Men forskning igjen: Det viser seg at etter at vi har byttet, kjører vi bare mer enn før – og lengre. En annen av studiene viser at kampanjer for å få oss til å spare på vannet, automatisk får oss til å bruke mer elektrisitet, som krever miljøinnhogg, og dermed mer enn oppveier gevinsten ved å spare på vannet.
Det er til å miste mot av – er det mulig å røre på seg, henger ikke alt sammen som erteris? Dette regnskapet kan aldri gå ut i null, det er det da heller ingen som tror. Men jeg kan starte med å sette opp regnskapet slik det skal settes opp og dvele ved svaret. Vi vil jo ikke lure oss selv, det blir bare sånn. Eller som forskeren sier: «Det finnes kanskje en urmenneskelig tilbøyelighet til å føre et mentalt regnskap over gode og dårlige gjerninger».
I gamle dager het det å kjøpe seg avlat.
Gamle dager? Ja, men det er jo det vi gjør nå.
Ta miljøkvoter for å fly – vi betaler oss ut av regnskapet ved å gjøre opp for det vi ødelegger. Argumentet er at pengene skal brukes på miljøvennlige tiltak. Er det mulig å komme nærmere en miljøløgn?
LES OGSÅ: Flyselskapene kan i stor grad sende regningen for sin virksomhet til våre etterkommere