Onsdag morgen våknet vi til nyhetene om at Moria-leiren har brent fullstendig ned. 12.500 flyktninger har mistet det lille de hadde, de har løpt for livet etter at det har begynt å brenne flere steder i den provisoriske og tettpakkede leiren. Denne uken ble det også klart at flere i leiren var blitt koronasmittet, i går var tallet på smittede oppe i minst 35 personer.

Katastofen inntraff for lenge siden

Katastrofe er et ord som virker oppbrukt i denne sammenhengen. For migrantene og flyktningene som befinner seg i leiren, mange av dem er barn, ungdommer og enslige sårbare, har katastrofen inntruffet for lenge siden.

Meldinger fra hjelpeorganisasjoner har utover året blitt stadig mer desperate: Barn har utviklet apati, posttraumatisk stressyndrom, ungdommer må leve under svært vanskelige forhold i månedsvis. Før de kom til Moria, har mange av dem reist langt, under tøffe forhold. Mange har forlatt krigsområder, andre har forlatt et liv de har opplevd som umulig å bli værende i. Ikke alle har beskyttelsesbehov og vil bli returnert til sine hjemland, men akkurat nå har alle et akutt behov for hjelp. Og papirene som kanskje kunne vist hvor de kom fra og hvorfor de mener de har behov for beskyttelse, er trolig slukt av flammer.

Europas myndigheter har ikke klart å løse Moria-floken, og den tafattheten som er utvist også av norske myndigheter de siste månedene, blir grell i lys av nattens totale ødeleggelser.

Ikke imponerende

I formiddag kommer meldingene om at Regjeringen vil hente 50 asylsøkere fra Moria-leiren, og at denne beslutningen ble tatt før brannen i natt. Arbeidet vil starte nå, sier Kjell Ingolf Ropstad til Vårt Land. Det skulle bare mangle. 

Kompromisset som KrF kjempet fram i vår, om at Norge skulle hente barn fra Moria «når 8-10 andre land» hadde hentet «sine» barn, framsto som merkelig da det kom. Det vil ikke framstå som særlig imponerende i etterkant av nattens hendelser heller.

En ping-pong-øvelse i ansvarsfraskrivelse

Det kan ikke utelukkes at brannene er påsatt, men det vet vi ennå ikke.

– Flyktninger kan selv ha tent på i frustrasjon, for mange er desperate, men også grekere kan ha tent på, for mange opplever seg latt i stikken av EU og Europa, sier Katrin Glatz Brubakk som barnepsykolog og initiativtaker til aksjonen «Evakuer barna fra Moria» til Vårt Land i formiddag.

Hjelpeorganisasjoner har ropt høyt lenge. Nå har en akutt situasjon gjort en helt håpløs situasjon enda verre, og da vil det ikke være særlig ærefullt å fortsette en politisk ping-pong-øvelse der ingen vil ta ansvar.

Røyken og asken forteller tydelig at Hellas og øya Lesvos trenger bistand nå.

 

LES MER OM MORIA OG DE SOM BOR DER:

Vil ikke svare hva som er forberedt for Moria-barna

Statsministeren tar oppgjør med Moria-debatt – kritikere «gjør ikke inntrykk»

Moria–barna er gutar frå Afghanistan