Venstre i alle retninger

Venstres landsstyre foretok en foreløpig landing av samarbeidsmodell i helgen. Utkastet som det skal jobbes videre med før endelig vedtak på landsmøtet, er mer klart mer åpent enn mange hadde antatt.

Partiet sperrer på langt nær så klart mot Frp som KrF gjør – selv om de to nå står sammen om førsteønsket: En sentrum/Høyre-regjering.

Venstres skisse kan oppleves som en slags klassiker fra partiets liv: Det handler det om å kompromisse frem samling av partiet – og da heller tåle litt tåke over vedtaket.

Krevende runder

Spennet internt har nemlig vært mer krevende enn toppene først trodde. Sentralt i Venstre har det vært mye mer splittelse, vingling og temperatur om regjeringsveien enn det som har kommet frem i offentligheten. Planen var at stortingsgruppen og sentrale organer skulle samles om en modell på strategisamling tidlig i januar. Det maktet de ikke. Selv sentralstyremøtet før helgens landsstyremøte klarte ikke å lande samlende ord.

Helt siden KrF-landsstyret gjorde sitt samarbeidsvedtak i november, signaliserte Venstre-topper – som partileder Trine Skei Grande – at partiet kom til å formulere seg nokså nær KrF i å avgrense mot Frp. Altså skrive rett ut at regjeringssamarbeid med Frp er «ikke aktuelt».

Men både fra enkeltfylker og fra deler av stortingsgruppen ble det ropt varsko: Å si nei til for mye – både Frp og Ap – kan sette dem på sidelinjen og i praksis la Venstre gå til valg på å være opposisjonsparti.

LES OGSÅ: Hareide ristet Listhaug hos kristenkonservative

Stemmetekke

Slikt kan gi dårlig stemmetekke i blågrønne i Oslo og Akershus der partiet står sterkt. Abid Q. Raja fra Akershus har eksempelvis vært den sterkeste kritikeren av å låse dører i regjeringsspørsmålet.

Det ferske utkastet fra Venstres landsstyre fremstår mer imøtekommende overfor Raja og hans meningsfeller: Det formulerer ikke noe veto mot Frp, det sier ikke klart nei til noen ny samarbeidsavtale. Og det låser heller ikke døra for Ap. Selv om det heter at «Venstre er nøkkelen til» et borgerlig flertall, gir skissen ingen garanti for en borgerlig regjering. Det er et brudd med forrige vedtak.

Måle retorikk

Venstre-topper mener de avgrenser nok til Frp med å si ja til en regjering av Høyre, KrF og Venstre – samt å sette opp ett grensegjerde til:

12 avgjørende punkter de skal måle gjennomslag ut fra. Det er altså politikk – og ikke setninger i en uttalelse – som skal være målestokk etter valget.

Ett av punktene tar eksempelvis avstand fra «politikk og retorikk» som skaper motsetninger, ett annet krever vern av Lofoten og et annet krever anerkjennelse av menneskeskapte klimaendringer. Slikt har brodd mot Frp. Men samtidig inneholder to tredjedeler av punktene politikk som Frp kan gladnikke til.

LES OGSÅ: Venstre kaver med å komme ut av Frp-klisteret

Ap ikke helt ute

Fire av de 12 punktene har brodd mot Ap, med eksempelvis krav om fleksibelt arbeidsliv, skattelettelser og mer reformer i offentlig sektor. Men om Venstre og KrFs plan A havarer etter valget, har også Venstre som KrF et handlingsrom til venstre for seg. I utkastet som skal bli til Venstre-vedtak er heller ikke Ap direkte utestengt.

I KrF er det en viss overraskelse over at Venstre ikke avgrenset mer direkte mot Frp. Selv om førstevalget hos partiene er likt, må også KrF-toppene nå avvente hvordan Venstre tolker modellen sin og hva partiet har å gå på både overfor Frp og Ap.

LES OGSÅ: Slik kan Sp stoppe Ap i verdisaker

Jaktes på

Forrige Venstre-vedtak var såpass tydelig at partiet slapp billig fra pressejakt på vingling. Når Venstres formuleringer nå derimot er såpass åpne, blir medieinteressen for mulige uklarheter hos et nøkkelparti økende. Venstre får derfor neppe fred for plan B.