Kommentar

Vårt svar til ­klimastreikerne

Det er slik klimaforskerne lenge har sagt: Hete, tørke, styrtregn og ras vil bli den nye normalen. Klimaendringene er her allerede. Men endringer vi har gjort i Oslo gjør meg optimistisk.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Sommerferien er på hell, og de fleste av oss er tilbake i hverdagen etter noen ukers pust i bakken. Men igjen har det vært en spesiell sommer. For kort tid siden ble det bekreftet at juli er den varmeste måneden som noensinne er målt på kloden. Europa opplevde ­tidenes hetebølge. Mens mange svettet i Oslo som nærmet seg 32 grader, måtte folk i Paris leve med over 42 varmegrader, hele ti grader varmere enn i Oslo.

Ekstremvær. Samtidig har vi hatt flere episoder med kraftig­ styrtregn. I Oslo ble deler av sentrum nærmest gjort om til et svømmebasseng for noen helger siden. I Jølster førte mye nedbør til store jordras, som dessverre også førte til tap av menneskeliv. I India gikk millionbyen Chennai nærmest tom for vann. Det er ikke noe stort problem for de rike som kan kjøpe vann, men de fattige blir hardt rammet.

Det er akkurat slikt vær som klimaforskerne lenge har sagt vil bli den nye normalen. Klimaendringene er her allerede. Det koster oss dyrt. Prislappen for fjorårets ekstremtørke på Østlandet var halvering av korn­avlingene og tre milliarder kroner i tap for bøndene.

«Vår felles framtid». Jeg har stor forståelse for den bekymringen mange av oss føler, og spesielt de unge. Det er et faktum at det gjøres altfor lite for å bekjempe klimaendringene. Jeg ble født det året Gro Harlem Brundtland la fram rapporten «Vår felles framtid» for FNs ­generalforsamling. Norge fikk en klimapolitikk da jeg gikk i barne­hagen. Men klimagassutslippene i Norge er fortsatt ­omtrent like høye.

Vi har somla og vi har fått dårlig tid. FNs klimapanel sier at vi har elleve år på oss på å kutte halvparten av verdens utslipp. Det betyr at verden må gjøre endringer som menneskeheten aldri har sett maken til.

I Oslo mener vi alvor. Vi som bor her har vist at det er mulig å raskt redusere klimagassutslippene. Fra 2015 til 2017 gikk utslippene ned med 16 prosent. Vi har kurs mot å kutte utslippene med 36 prosent innen 2020. Nå har vi laget en strategi for hvordan vi kan gjøre Oslo til verdens første utslippsfrie hovedstad innen 2030. Denne strategien er vårt svar til alle de unge som streiker for klimahandling.

«Flyskam». Denne sommeren har begrepet «flyskam» preget klimadebatten. Jeg synes det er fint at vi får denne diskusjonen om den enkeltes ansvar for klimaet. Først og fremst er det et ansvar for politikere og ledere å legge til rette for at folk flest kan leve miljøvennlig. Men de som tror at det ikke spiller noen rolle hva hver enkelt av oss gjør, skjønner heller ikke hvordan endringer blir til her i verden. For det er jo valgene til hver ­enkelt av oss i hverdagen, som forbruk­ere, bedrifter, velgere, eller som politikere, som til sammen ­avgjør om vi som fellesskap løser klimakrisa.

Derfor er to av satsingene i klima­strategien at Oslo skal samarbeide med andre byer både i Norge og i resten av verden, for å dele og spre klima­løsninger som kan kutte utslippene så raskt som verden trenger.

Strategien peker ut en tydelig kurs for å slutte med klimagassutslipp i Oslo. Noen av de andre satsingene er:

Y Gange, sykkel og kollektivtrafikk skal være førstevalgene for reiser i Oslo. Biltrafikken i Oslo skal reduseres med en tredel innen 2030, sammenliknet med 2015.

Y Alle personbiler på Oslos veier skal være utslippsfrie i 2030. Kollektivtrafikken skal være utslippsfri senest i 2028.

Y Alle varebiler skal være utslippsfrie. All tungtransport i Oslo skal være utslippsfri eller bruke bærekraftige fornybare drivstoff innen 2030.

Y Havnevirksomhet og ferdsel på fjorden skal være tilnærmet utslippsfri.

Y Bygge- og anleggsvirksom­heten i Oslo skal bli fossilfri, deretter utslippsfri innen 2030.

Y Oslo kommune skal legge til rette for redusert og mer klimavennlig forbruk hos innbyggere og næringsliv.

Klimabudsjett. Det er lett å sette flotte, ambisiøse mål. Det er mye vanskeligere å levere på dem. I Norge har tradisjonen vært å sette stadig nye klimamål langt fram i tid, samtidig som man kjører på med å bygge motorveier og utvinne mer olje. Derfor lager vi i Oslo klimabudsjetter, som en del av det vanlige pengebudsjettet. På den måten sørger vi for at klimakutt ikke bare blir fine målsetninger på et papir, men omsettes i konkrete tiltak som kutter utslipp. Det burde­ også regjeringen gjøre.

I følge klimaforsker Borgar Aamaas ved Cicero er det å gjøre­ Oslo til en utslippsfri by «ufattelig ekstremt ambisiøst», men samtidig helt nødvendig dersom vi skal lykkes med å nå målene i Parisavtalen og unngå farlige klimaendringer. Klimaetatens faglige utredninger viser at målene er innenfor rekkevidde. Det gjør meg optimistisk. Jeg blir også optimistisk av at miljø er den viktigste saken for Oslos innbyggere­ i årets lokalvalg. Folk er med. Over de siste årene har veksten i kollektivtrafikken vært høyere enn noen gang. Biltrafikken går ned. Næringslivet tar i bruk ny og klima­vennlig teknologi.

Over hele verden ser vi nå at miljøengasjementet vokser. I Tyskland har De Grønne blitt største parti på flere målinger. Byer over hele verden går foran­ og utfordrer sine nasjonale myndigheter. I USA har over 100 medlemmer av Kongressen stilt seg bak New Green Deal, som setter mål om å avvikle bruk av fossil energi innen 2030. Ute i gatene er en ny generasjon ute og krever en trygg fremtid.

Årets valg er et miljøvalg. Selvsagt skal vi ta vare på livsgrunnlaget vårt. Jeg vil at Oslo skal fortsette å lede an og vise at det er mulig å slutte med klima­gassutslipp.

Lan Marie Berg (MDG) er byråd for miljø og samferdsel i Oslo.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar