Vanskelig vennskap

Det er noe ekstra trist når tiden går og frihetsforkjempere viser fram et annet ansikt, og en side som vi skulle ønske vi ikke så. At Myanmars de facto statsminister Aung San Suu Kyi søker støtte hos Ungarns Viktor Orbán, kan krysses av på lista over minkende troverdighet.

Denne uka snakket Orbán og Suu Kyi om ulovlig innvandring som utfordring nummer én og hvordan leve sammen med en økende muslimsk befolkning.

En gang ble «The Lady», som hun ble kalt, sammenlignet med Nelson Mandela. Nå er hun en fallende stjerne, sterkt svekket av at hun har unnlatt å fordømme de myanmarske militæres brutale behandling av rohingya-minoriteten, som er muslimsk.

Viktor Orbán er på sin side en uttalt kritiker av islam og muslimsk innvandring. Han kjører på med skremselsretorikk som dette: «Nasjoner vil opphøre å eksistere, Vesten vil falle og Europa vil ikke engang skjønne at det er blitt invadert». Den muslimske befolkningen i Ungarn er forøvrig under en halv prosent.

Det er vel ikke særlig sannsynlig at de snakket om hvordan de begge har forandret seg med årene, men likhetstrekkene er der: Fra demokratiforkjempere til maktmennesker.

LES OGSÅ: Ytre høyre bruker kristne verdier som gissel for sin nasjonalistiske tilnærming til verden.

En gang en annen

Viktor Orbán var sentral i den unge demokratibevegelsen, og aktiv i frihetskampen da jernteppet revnet i 1989. Han var med i det som da var et liberalt ungdomsparti: Fidesz. Partiet ble belønnet med den anerkjente Raftoprisen i 1989. 40 år senere er han fanefører for et illiberalt demokrati, og selvutnevnt beskytter av et kristent Europa.

På Raftoprisens hjemmesider understrekes det forøvrig at Fidesz ble «fundamentalt endret og eksisterer ikke lenger som et liberalt parti. For stiftelsen representerer Péter Molnár, som mottok prisen, den liberale ånden i organisasjonen som ble tildelt prisen den gang.

– Den gang ønsket vi at Ungarn skulle skape et demokrati som ville være et mirakel for verden. Men i stedet ble det mørkt, sa Molnár i et intervju med Vårt Land i januar.

Konturene av dagens nasjonalkonservative utgave av Fidesz ble synlige bare få år etter kommunismens fall. Og det var ­Viktor Orbáns verk, sa han.

En gang en annen 2

I 1990 vant Aung San Suu Kyis parti valget i Burma, noe militærjuntaen ikke godtok. «The Lady» var allerede før valget satt i husarrest, og der ble hun i 15 år. Hun ble raskt en yndling verden over, hun var inspirert av Mahatma Gandhi, tok avstand fra all bruk av vold og oppfordret de militære til å overlate makten til en sivil regjering. Målet var å etablere et demokratisk samfunn hvor landets etniske grupper kunne samarbeide i harmoni. Hun fikk Raftoprisen i 1990 – året etter Fidesz, og Nobels fredspris i 1991.

Men det er lenge siden. Fra å være ikon for politisk frigjøring og demokrati, er hennes status i dag svekket. Amnesty har trukket tilbake æresprisen fordi «du ikke lenger er et symbol på håp, mot og kampen for internasjonale menneskerettigheter». Canada trakk tilbake æresborgerskapet som hun fikk i 2007. Byer som Glasgow, Edinburgh og Paris har også trukket tilbake utmerkelser på grunn av hennes håndtering av rohingya-krisen. Raftostiftelsen har kommet med sterk kritikk.

LES OGSÅ: De er begge begeistret for å mure migrantene ute. Europas svar på Donald Trump fikk endelig møte den amerikanske presidenten.

Passiv

Hun kritiseres for å være svært passiv etter det myanmarske militæres brutale­ massakre på medlemmer av den muslimske rohingya-minoriteten i delstaten Rakhine, Høsten 2017 startet det som FN har omtalt som et systematisk folke-mord, som drev over 700.000 rohingyaer på flukt til nabolandet Bangladesh.

To journalister ble dømt til sju års fengsel for å avsløre myndighetenes massedrap. De ble løslatt etter 500 dager.

Suu Kyi er Myanmars regjeringssjef, men har ikke makt til å stanse generalene. Militæret står bak en ny bølge av trusler, søksmål og fengslinger av journalister, filmskapere og aktivister. Ytringsfriheten er under press, og frykten tilbake i Myanmar, påpeker Burmakomiteen i et innlegg i Vårt Land nylig. Det er militæret som er hovedproblemet.

Brutalitet

Men hun må tåle sterk kritikk fra tidligere støttespillere for ikke å fordømme grusomhetene mot en minoritet i eget land. Rohingyaene er både en etnisk minoritet og en religiøs minoritet. De fleste av dem er muslimer i et overveiende buddhistisk land. Flertallet i Myanmar har ingen sympati for dem, noe som har bidratt til å gjøre brutaliteten mulig.

På universitetet hun studerte i Oxford, er et stort portrett av henne tatt ned. Det er både en konkret og symbolsk handling, og sier mye om hvordan hennes posisjon er kraftig endret de siste årene.

Men hos Viktor Orbán får hun støtte. En talsmann slo fast at ulovlig migrasjon er den viktigste utfordring både for Ungarn og Myanmar – samt hele Sørøst-Asia og Europa.

Å stå på samme scene som Orban og hausse opp muslimfrykten, styrker ikke bildet av Aung San Suu Kyi som demokratiets vokter.