Kirke

Utropstegn på ryggen

Danskenes dronning verner om kirkegang og danskenes tro. Men vi må ha et avslappet forhold til den, som hun sier.

I en ulvetid for kirken ligger det et atlanterhav mellom dronning Margrethes takknemmelighet og den danske soknepresten Poul Joachim Stender, som i et intervju i Weekendavisen raser mot Ateistisk Selskabs oppfordring til å melde seg ut av kirken: «Folk som melder seg ut av folkekirken er desertører, og det mener jeg helt bokstavelig. Folkekirken er vår siste skanse mot den åndløshet, materialisme og mangel på poesi, som hersker i samfunnet». Det går i forskjellig toneart.

Enkleste måte

Jeg kan saktens være enig med sistnevnte, men beveges gjør jeg av dronningen, som setter seg ned et øyeblikk i evighetens perspektiv og forteller Kristeligt Dagblad om sin tro. Intervjuet er langt, hun har mye på hjertet. Det er jo snart Luther-jubileum. Det liker hun.

Jeg skulle ønske det skjedde i Norge, Luthers tredje eller fjerde hjemland. Tenke seg en monark som bremser opp og på enkleste måte forteller sitt folk at «det som kjennetegner en riktig god gudstjeneste er når evangeliet, de andre tekstene, prekenen og salmevalg henger ubrytelig sammen».

LES OGSÅ: Jødiske ungdommer havner i skvis mellom skole og høytidsdager

Det er nå det skjer

På spørsmål om hva som betyr mest for henne i gudstjenesten, svarer Margrethe blankt og klingende: «Jeg setter stor pris på altergangen og har gjort det helt siden jeg ble fast kirkegjenger. Altergangen er en sterk ting, man kan komme med det man nettopp nå bærer på og har i seg den dagen. Kan man ikke glede seg over annet i gudstjenesten, så er det alltid en altergang. Det er ikke bare et stykke brød, en skvett vin og et symbol. Det er noe. Man mottar brød og vin, og man har lov til å si: ‘Ja, det er nå det skjer’. Det er både et mysterium og noe håndgripelig.»

Misunnelse

Hun trengte ikke å si alt dette, hun trengte ikke å være så presis. Det hender at vår egen konge beveger seg forsiktig i nærheten, han vet og setter tydelig pris på at Gud og kirken er en umistelig del av fedrelandet. Jeg vil tro fordi kong Harald vil ta hensyn til alle de som tror «annerledes», og også de som ikke tror. Det er fint. Men det skal også sies at det er ingen motsetning mellom å stå i sitt eget – for Norges del kristendommen – og innlemme og omfavne «de andre». Tvert i mot, jeg tror det er det som skal til for å kunne snakke sammen, sende på samme bølgelengde. Om religioner i respekt og fred.

LES OGSÅ: Misjonstopp Espen Ottosen i tvil om tre kjønn vil være nok

Høyst ukristelig

Jeg kjenner på en høyst ukristelig følelse når jeg tenker sørover: Misunnelse. Dronning Margrethe presser ikke sitt folk (som er såre mangslungent, her som der) til «riktig» tro. Hun forteller bare at hun lever med den og at den har en form. Kanskje ligger det utenfor kong Haralds vilje å gjøre noe sånt. Han velger en forsiktig veg. Og har også all mulig rett til det.

Og vesentlig: Dronning Margrethe tror ikke på noe «eksepsjonelt», altså at kirken er noe ekstremt spesielt. Den er noe vi alltid kan gå til. Som vi gjør her i landet også, når det røyner.

Den alminnelige kirke

«Det viktige», sier dronningen, «er at når man tilhører menigheten trenger en ikke vise frem noe særlig imponerende. Man skal ikke gå med utropstegn på ryggen hver gang man er på veg til kirken. Det er forskjellig hvordan folk har det med sin kirkegang, både dem som går lite i kirke og dem som går mye. Derfor tror jeg at det betyr mye at kirken er noe som bare er der. Er vi døpte, er vi medlemmer av den. Jeg kan godt se at det er noen som synes det blir for alminnelig, men jeg tror dette alminnelige er svært vesentlig».

LES OGSÅ: Misjonærsønn bestemte seg for å sykle hjem til «Etiopia» da han mistet retning i livet, men reisen fikk en uventet vending

Kampen mot ikke-tro

Hun snakker inn i et samfunn der dåpstallene synker (omtrent i samme fart som hos oss). Det er sterke krefter kirken skal stå opp imot. Sekulariseringen ruller for fulle drønn. Analysfirmaet Pew Research Center forutser at Australia, Frankrike og Nederland har mistet sitt kristne flertall i 2050. Det slår meg at det kan gå atskillig fortere. Det er ikke sikkert, lenger, at grunntankene som har formet oss i det hele tatt sneier oss.

Det er underlig å stå på sidelinjen og se det. At en tror at bare kristendommen nøytraliseres, blir det orden. Men ikke-tro er en like eksplosiv gass som tro. Det er ikke der det ligger.

Alterforheng

Dronning Margrethe er blitt bedt om å designe et antependium til slottskirken i Wittenberg, hvor Martin Luther angivelig (men ikke helt sikkert) slo opp sine 95 teser på kirkedøren i 1517. Noen stor kunstner er hun vel ikke, men det gir et signal – også inn over Danmark, og kanskje oss. Pinsen er temaet, Den hellige ånd.

«Jeg så for meg at flammen måtte være motivet», sier hun i intervjuet: «Det er det en dobbel symbolikk i, for flammer passer godt til Luthers person. Det sto virkelig ild av ham. Han var en flammende type med en kolossal futt i, en som kunne sette mange hjerter i brann.»

Ja, det er nettopp det.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Olav Egil Aune

Olav Egil Aune

Olav Egil Aune har vært ansatt i Vårt Land i en årrekke, blant annet som kulturredaktør. Han er nå tilknyttet redaksjonen som kommentator og anmelder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke