Uten mat

Nordmenn flest betrakter med forundring, nysgjerrighet eller avsky – alt etter som – våre muslimske landsmenn som faster nå om dagen. De fleste tror dette er en underlig muslimsk skikk.

– Er du blitt muslim, eller? var det en som fikk høre da det gikk opp for andre at han fastet. Han var ortodoks kristen. De ortodokse fortsetter med det de begynte med lenge før profeten Muhammed.

Religiøsitet.

Mange har reagert på den muslimske menig­heten som krever inn dagbøter for de som ikke ­faster. Men vi hadde straff for å bryte fasten her i landet også før i tiden. Reformasjonen satset på nåden uten gjerninger, og pietismen reagerte på alt som smakte av ytre religiøsitet. Dermed kvittet vi oss med ytre tvang og gjorde faste til en individuell sak.

LES OGSÅ: Faste kan vere bra

Derfor reagerer vi negativt på den sosiale tvangen til å faste i muslimske miljøer. Men det er selvsagt også positive sider ved det å faste i felles­skap. Å drive med individuell faste, er i alle fall ikke så lett. Å sitte uten mat når andre spiser, eller melde seg ut av måltidene, kan virke både usosialt og overåndelig.

Tenke på mat

Å faste er for øvrig så mangt. Katolikkene avholder seg fra kjøtt, de ortodokse også fra fisk, melkeprodukter, olje og vin. Muslimene drikker heller ikke vann. Så streng faste må nødvendigvis være kortvarig – så derfor spiser og drikker man om natten.

Min erfaring er at det først er etter to-tre dager at faste blir givende. Det er da du slutter å tenke på mat hele tiden. Hvordan greier muslimer å la være å tenke på kveldsmåltidet i stedet for å tenke på Gud?

LES OGSÅ: Fastehilsen fra glasshuset

For jeg har også fastet. Jeg skal ikke gå inn på alle grunnene til at jeg sluttet. En av dem var at jeg reagerte på at det skulle fastes for å oppnå ting, for eksempel vekkelse eller helbredelse. En annen var at jeg etter en lang depresjon endelig igjen kunne glede meg over både livet og maten.

Men om vi kristne igjen skulle begynne å faste, er det ingen grunn til å se det som islamisering.