«Det er helt uforståelig», sa Philip Manshaus tante da hun satt i retten torsdag og vitnet om nevøens utvikling til drapsmann og terrorist. Stemoren beskrev en forvandling der den gamle Philip forsvant.

– Jeg er kjempeglad i Philip, i den han alltid har vært, før han mistet seg selv. Det er en sorg å ha mistet gode Philip, vi har mistet to barn, sa hun.

Søsteren merket forvandlingen

Den som merket forvandlingen mest, var kanskje søsteren Johanne. Hun kom inn i hans liv da han var fem år og hun var baby. De vokste opp sammen, og alle vitner beskriver at de hadde et godt forhold. En av Philips venninner fra ungdomstiden sier at han elsket lillesøsteren. Selv vil han ikke si noe om forholdet til søsteren.

Men noe skjedde mellom dem for halvannet år siden. I januar sa Johanne til tanten at Philip hadde fått så nazistiske meninger. Da er storebror bortreist på folkehøgskole. Men da han kommer hjem på påskeferie sier hun til mor at hun føler at han overser henne og at hun har mistet ham. Da han på sommeren er tilbake, synes hun det er ubehagelig at han ser på videoer med rasistiske kommentarer om asiater. Hun begynner å bli redd for ham.

Det hadde hun grunn til. En lørdag morgen kommer han inn på rommet hennes, retter geværet mot ansiktet hennes og trekker av.

Straffesaken mot draps- og terrortiltalte Philip Manshaus pågår i Asker og Bærum tingrett. Manshaus og hans to forsvarere Unni Fries og  Audun Beckstrøm før retten ble satt torsdag.
Foto: Ole Berg-Rusten
Straffesaken mot draps- og terrortiltalte Philip Manshaus pågår i Asker og Bærum tingrett. Manshaus og hans to forsvarere Unni Fries og Audun Beckstrøm før retten ble satt torsdag. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB scanpix

Delte rom da de var små

Det var en dramatisk periode i Philips liv da han var fire år. Moren hans døde, og etter en tid fikk han en stemor og en lillesøster. Den nye moren merket tegn til sjalusi den første tiden, men det gikk over.

Det er mange barn som opplever å få en ny forelder og søsken. Men det er ekstremt unormalt at det ender med drap. Og det som kom fram i retten, tyder på at det var hans ideologiske syn på ikke-hvite som også forandret hans syn på søsteren.

Våren 2019 anklaget han for eksempel faren for å ha latt ham sove i samme rom som en farget person i oppveksten. Når han skal begrunne hvorfor han drepte henne, sier han at det var farlig for familien å ha en av annen rase i huset. Det var altså ikke Johanne som person, men det hun representerte han fikk motvilje mot. Han så henne som en av den fargede horden som vil fortrenge den hvite rasen.

Trodde på rasekrig

Philip Manshaus mener nemlig det foregår et folkemord på den hvite rase og at en rase­krig er rett forestående. Det haster å gå til aksjon for å fram­skynde krigen. Hvordan har han utviklet dette verdensbildet?

Det begynte med at han i 2016 ble opptatt av at Donald Trump ble dårlig behandlet i norske medier. Så ble han opptatt av Holocaust, som han mente ble feil beskrevet. Han begynte å søke informasjon og delta på nettsider med høyreekstreme synspunkter.

Dette førte til diskusjoner med venner og familiemedlemmer, og flere reagerte på synspunktene hans. Stemoren begynte å bli bekymre, mens faren oppfattet det mer som at han var blitt politisk bevisst og tok selvstendige standpunkter.

Venninnen som beskriver Philip som en av sine fortrolige og gode venner, ble forskrekket da hun møtte ham igjen sommeren 2018. Han virket annerledes og snakket om raser. Hun ble livredd, forsøkte å dysse samtalen ned og følte seg etterpå i en dommedagsstemning.

De-humanisering

En analytiker fra PST som har gått gjennom dagbøker og notater fra det siste året, sa i retten at Philip Manshaus fram til vinteren 2019 mest var interessert i raseteorier og av at den hvite rase ble diskriminert. Men han trodde fortsatt på mulighet for sameksistens mellom rasene, og hadde en venninne han omtalte som «neger».

Det er først fram mot sommeren 2019 at han begynner å skrive om nødvendigheten av vold. Det er etter at han har hørt om massakren på en moské i New Zealand. Nå blir ikke-hvite omtalt i de-humaniserende vendinger, som søppel og pest. Og han blir fortvilet over familien, som ikke vil høre på ham og forstå hvilken fare de lever i.

Kjente seg kallet av Tarant

Når han kommer hjem fra folkehøgskolen, synes stemoren han er forandret. Han er stadig sint, og hun tenker at han ikke har det godt. Hun tar også bekymringene opp med faren, og til slutt tenker hun på å sende bekymringsmelding til politiet. Da tar faren en prat med ham, og familien opplever at han roer seg ned.

Det foreldrene ikke vet, er at Philip akkurat da har lastet ned og lest manifestet til Brenton Tarrant, som utførte en massakren på New Zealand. Tarrant sier at den som leser dette, er kalt til å gå til aksjon på samme måte. Philip tar dette kallet til seg. Han begynner å legge en plan. Første punkt skriver han med store bokstaver: DRAP HJEMME.

Radikalisering

Den såkalte radikaliseringsprosessen for Philip Manshaus strekker seg altså bare over et par år. Og så godt som alle impulser synes han å ha fått fra ytterliggående nett­steder. Han har ikke deltatt i noe ytterliggående miljø. Han har ikke hatt personlig negative erfaringer med folk av annen etnisk opprinnelse. Det har ikke skjedd dramatiske ting i det ytre i livet hans. Han har hatt en normal oppvekst i en familie med gode relasjoner.

Politimannen som bevoktet ham da han ble arrestert etter aksjonen, sier at han virket som et redd barn. Han sa flere ganger at de måtte komme seg vekk, fordi det var farlig der.

Philip Manshaus hadde altså utviklet et syn på verden som skremte ham så mye at han følte han måtte gjøre noe drastisk. Som gjorde at søsteren hans ble en trussel.

Psykologi

Er det nok å lese meninger på nettet for å komme dit? Eller er det også noen psykiske faktorer inne i bildet? Til uken kommer psykiaterne i retten. Da blir nok det et sentralt spørsmål.

 

LES OGSÅ:

• Manshaus oppsøkte læstadiansk menighet

Manshaus-saken: Skuddene gikk av på hver side

• Manshaus hadde kjent salme i baklomma under terrorangrepet