Nyheter

Uber vaskehjelp

Uber-drosjer og vaskehjelper er tegn på en samfunnsomveltning. Å diskutere det som privatmoral, blir altfor enkelt.

Deleøkonomi, kalles det. Det høres så generøst og hyggelig ut. Men ordet dekker over realiteten: Et arbeidsliv der trygge ansettelsesforhold og fast lønn erstattes av et system der alle driver for seg selv.

Dette er helt i pakt med tidens melodi: Å være seg selv, skape sin egen framtid, være sin egen herre, det er idealet. Vi vil velge når vi vil jobbe og hva slags bil vi skal kjøres i, og vi vil slippe å gjøre kjedelige ting hjemme. Du blir en fortidslevning som kjemper for dinosaurene dersom du går mot de nye trendene.

Teknologien

Det er ikke nytt å dele. Noen var gode til å bygge hus eller male roser og fikk ost, kjøtt og smør for det. Alle måtte ikke ha kyr og sauer. Slik ble det moderne samfunnet til.

Pengene gjorde dette enklere. Da kunne vi bytte over store avstander med folk vi ikke kjente. Nå har smarttelefonen blitt de nye pengene.

LES OGSÅ: Delingsøkonomi er den nye tilliten

Teknologien blir ofte sett som årsaken til samfunnsendringer. Men like lite som dampmaskinen satte i gang den industrielle revolusjonen, er det datateknologien som driver det som noen kaller den fjerde industrielle revolusjon.

Den kanadiske forfatteren Don Tapscott presenterte på et Aftenposten-seminar denne uka hele fire drivkrefter bak den store samfunnsomveltningen han mener er i full gang. Teknologi er bare en av dem. Det er når teknologien møter viktige utviklingstrekk i samfunnet at det blir revolusjon av det.

Staten

For 35 år siden var jeg i Frankrike og så på et prosjekt der alle husstander skulle få en dataterminal fra det statlige teleselskapet. Det ble aldri noe av, tida for de sentraliserte monopoler var over. Men ti år senere kom internett og knyttet sammen alle i et datanettverk, akkurat som det franske prosjektet ville. Forskjellen var at det ikke var staten som gjorde det, men et nettverk som ingen kontrollerte.

Nasjonalstaten kom med den industrielle revolusjonen. Den var svaret på de store utfordringene den nye arbeidsdelingen førte med seg: En stor og underbetalt arbeiderklasse som levde i elendige kår, samtidig som noen ble eventyrlig rike – og store miljøproblemer i form av dårlig luft, forurensning og ødeleggelse av naturressurser.

Statsmakten ble bygd ut for å løse disse problemene. Vi fikk velferdsstaten, rettigheter for arbeidstakerne, skattlegging av de rike, lover mot forurensning og tiltak for bedre miljø. Det er alt dette som trues når staten settes på sidelinja i utviklingen.

Vaskehjelpene

Da Klassekampen denne uka skrev om tre kvinnelige tenketankledere som hadde vaskehjelp, ble det spetakkel. Mange reagerte fordi den radikale avisen knyttet husarbeid og kvinner sammen. Men mange reagerte også på at det ble antydet at det skulle være noe umoralsk i å kjøpe seg vasketjenester.

Det er ikke noe galt i å betale noen for å vaske for seg. Men vaskehjelpene er – sammen med au pair – et godt eksempel på det som er i ferd med å utvikle seg: En ny underklasse, ikke ulikt det vi nylig har ristet på hodet over i Downtown Abbey.

Grunnlaget for denne nye delingen, er billig arbeidskraft. At radikale mennesker som er opptatt av likhet ikke evner å se dette som noe mer enn et privatmoralsk spørsmål, er tankevekkende.

Vi vil tro at de tre tenketankdamene har vaskehjelper som er skikkelig betalt, betaler skatt, har trygg ansettelse, lønn under sykdom, yrkesskadetrygd og pensjonsordning. Men man er naiv dersom man tror det er normalen for de som vasker for private husholdninger. Det er ikke en gang slik for alle de som vasker for det offentlige. Og hvor mange Ubersjåfører betaler skatt?

LES OGSÅ: Skaff deg ku hvis du vil kritisere folk som har vaskehjelp

Skvises ut

Den nye nettverksøkonomien er bare i sin spede begynnelse. Smart-telefonen kobler sammen tilbud og etterspørsel på en mye smartere måte enn det gamle markedet som krevde reklame i massemedier. Nå er det mulig å få til skreddersydde løsninger og tilpassede målgrupper til langt billigere pris. Drosjeselskaper, eiendomsmeglere, reklamebyråer, elektronikkbutikker og papiraviser – alt dette og mer til blir bare unødvendige og fordyrende mellomledd, som vil bli skviset ut av det nye.

Også menneskene blir fordyrende mellomledd. Roboter og andre automatiserte dataløsninger kan ta over jobber i mange flere yrker enn de fleste drømmer om. Det offentlige vil holde stand en stund, men også der vil den nye tid melde seg med privatiserte løsninger basert på nettverk og teknologi.

I framtida vil mange ende opp i de uregulerte jobbene uten fast arbeidsgiver i det som kalles deleøkonomien. Men hvorfor skal de da betale skatt? Eller hvorfor skal de ikke heve trygd ved siden av delejobben, som ikke er registrert som arbeid? Minstelønn for alle blir kanskje en naturlig løsning.

LES OGSÅ: Med Uber gjennom Europa

Samfunnskontrakt

Men hvem skal så betale for staten, velferden og infrastrukturen? Det må bli de som blir rike på den nye økonomien. De som sitter med kontrollen og håver inn profitten. Men om det blir internasjonale aktører, blir ikke det lett å få inn skatt. Google betaler bare 2-3 prosent i skatt, for eksempel.

Vi trenger en ny samfunnskontrakt, sa Don Tapscott. Da handler det om mye mer enn hvorvidt det er moralsk å kjøpe vaskehjelp eller kjøre Uberbil.

Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter