Tyskland for tyskere

Delstatsvalget i Tyskland før påske sjokkerte et helt Europa. Det nye høyrepopulistiske og innvandringsfiendtlige partiet «Alternativ for Tyskland» gjorde det svært godt. For første gang ­siden krigen har et innvandringskritisk, populistisk parti virkelig etablert seg i Tyskland.

Det opprører naturlig nok mange. Men hvorfor skjer dette i land etter land over hele Europa?

Forskjeller

Den tradisjon-­
elle høyrepolitikken skaper store forskjeller og svekker rettigheter og muligheter for folk flest. Derfor bærer den mye av ansvaret for høyredreiningen i Europa.

Slik politikk skaper større økonomiske forskjeller og svekker de ansattes rettigheter i arbeidslivet. Lønningene blir så lave at det ikke går an å leve av dem. Det kuttes i velferden vi trenger for å ha et anstendig liv, og pengene går til skattekutt for de som har mest. Arbeidsledigheten får bli høy, og biter seg fast.

Resultatet er store grupper som faller utenfor. Mange føler med rette at de etablerte partiene ikke bryr seg om dem.

Høyrepopulistene står klare, med tydelige fiendebilder og enkle løsninger. De har tre ting til felles: De er kritiske til innvandring, de dyrker misnøye mot det etablerte, og de spiller på frykt og behov for økt sikkerhet.

I mange land sikrer sterke, ­ekstreme partier videre makt og innflytelse for tradisjonelle høyrepartiene. Det er en ond sirkel.

LES OGSÅ: Tysk valgsjokk fra høyrepopulister

Tallenes tale

Analysene av valgresultatet i Tyskland gir noen svært interessante svar på hvorfor så mange vender seg til slike partier. Økonomi og fremmedfrykt har vært viktige årsaker.

Tallene tyder på to ting: For det første at de økonomiske forholdene har stor betydning for folks syn på flyktninger og innvandrere. For det andre at håpløshet og utenforskap i seg selv gjør at folk søker mot ekstreme partier.

«Alternativ for Tyskland» gjorde det best i fattige Sachsen-­Anhalt, med hele 24,2 prosent av stemmene. Delstaten er preget av arven fra DDR-tida. ­Arbeidsledigheten er blant landets høyeste, det er også fraflyttingen. Det fødes svært få barn.

Velstående Baden-Württemberg har et helt annet utgangspunkt: Tysklands laveste arbeidsledighet. Den høyteknologiske industrien regnes som et sikkert kort, også i framtida. Her fikk ikke AfD mer enn 15 prosent.

LES OGSÅ: Tysk høyreparti fisker hos Pegida

Arbeidsledige

Overraskende nok gjør de nye høyrepopulistene det best i den delstaten som har tatt imot færrest flyktninger. Mens velstående Baden-Württemberg tar imot 13 prosent av Tysklands asylsøkerne, har Sachsen-Anhalt ansvar for godt under 3 prosent. Likevel er innbyggerne i sistnevnte delstat langt mer bekymret for innvandring og flyktninger.

En betydelig del av de som stemte på populistene er enten arbeidsledige eller ansatt i Tysklands lavtlønnssektor. Mange tjener så lite at de er avhengige av sosialhjelp, til tross for full jobb.

Disse vil oppleve en langt mer direkte konkurranse på arbeidsmarkedet fra nye landsmenn. Har man en anstendig ­betalt jobb, og føler seg trygg for framtida, er det selvsagt mindre grunn til å føle seg truet av at det kommer nye mennesker.

Seks av ti velgere i Sachsen-Anhalt sier dessuten at de ikke stemmer på høyrepopulistene fordi de tror på deres løsninger, men fordi de er skuffet over de etablerte partiene. Færre enn tre av ti valgte partiet fordi politikken faktisk overbeviste dem.

LES OGSÅ: Slik er Europas høyrepopulisme

Faren ved avhengighet

Tyskland skiller seg ikke ut. Høyrepopulistiske partier er på frammarsj over hele Europa. I land etter land har de stor innflytelse på politikken. Stadig flere steder kommer de til formell og reell makt i samarbeid med tradisjonelle høyrepartier.

Selv om de tradisjonelle blokkene i norsk politikk har hatt ulik økonomisk politikk, har partiene delt et felles verdigrunnlag knyttet til enkeltmenneskets verdighet og frihet. Det har ikke vært nødvendig å si at alle skal ­behandles som individer, og at politikere skal ta avstand fra fordommer og rasisme.

Men når høyrepopulistene kommer til makt, og de tradisjonelle høyrepartiene blir avhengig av dem for å få gjennomslag, endrer dette seg. Høyrepartiene, og det gjelder også Høyre i Norge, må spørre seg om hva som skjer med deres eget verdigrunnlag når de gir populister fra politikkens ytterkant mulighet til å sitte i førersetet på avgjørende ­områder i politikken.