Typisk norsk ikke å ta ansvar

Det var i Dagens Næringslivs magasin lørdag 23. mai at den pinlige historien ble fortalt i full bredde. Avisen fortjener heder og ære for sitt grundige gravearbeid. Utenriksdepartementet – UD – derimot blir stående igjen med svekket anseelse – men med en saftig regning på titalls millioner kroner. Og ingen tar ansvar, naturligvis. Er dette den nye norske nasjonalsporten?

«Norge, en ledestjerne»

Kort gjenfortalt: Da Norges generalkonsulat i Minneapolis ble nedlagt i 2007, ble det erstattet med en ulønnet honorær konsul og to rådgivere. Mange betegnet det som et kupp at selveste Walter Mondale sa ja til å bli konsul og at Ellen Ewald tok den ene rådgiverstillingen.

Etter en tid oppdaget Ewald at hennes mannlige kollega hadde en årslønn som var 30.000 dollar høyere enn hennes. Det var brudd på Minnesotas diskrimineringslover, og Mondale tok dette opp i et brev til Norges ambassadør i Washington, Wegger Strømmen. Mondale tok bladet fra munnen og skrev at Norge er anerkjent som en ledestjerne i kampen for likhet mellom kjønnene; ulikheten var derfor uberettiget og pinlig.

Så skulle man tro at ambassaden sørget for å rydde opp i saken, men nei. Ambassadens nestkommanderende, ministerråd Johan Vibe, omtalte internt Ewald på en ganske ufin og nedlatende måte. Den eneste ved ambassaden som reagerte, var administrasjonssjef Elisabeth Wemberg. I en epost til Vibe spurte hun om slik forskjellsbehandling ikke er uheldig.

40-50 millioner?

Saken pågikk i lang tid og påførte både Norge og Ewald enorme utgifter. Forleden dag falt dommen: Norge må dekke Ewalds saksomkostninger på mer enn 15 millioner kroner. Senest torsdag ble partene enige om et forlik som begge parter aksepterer. Ewald får også ca. 120.000 dollar i tapt arbeidsfortjeneste og for den mentale belastningen saken har påført henne.

Dagens Næringsliv mener at når man plusser på UDs egne utgifter til advokater og lignende, ender man på at Norges totale regning kan bli 40-50 millioner kroner – mens det hadde kostet rundt 600.000 kroner å gi Ewald samme lønn som kollegaen.

Så til spørsmålet: Hvem påtar seg ansvaret for denne bruken av Norges penger – det er så jeg i denne saken er fristet til å gå inn i Frp-terminologien og si «skatte­betalernes penger»? Naturligvis ingen. Denne saken har kostet Norge dyrt hva penger angår, og hvor mye har den kostet oss i tapt ære? Likestillingslandet Norge blir nå omtalt i lite flatterende ordelag verden rundt. Tenk om det hadde vært ambassadør Wegger Strømmen og ikke konsul Walter Mondale som hadde skjønt at behandlingen av Ewald var pinlig for Norge – en ledestjerne i kampen for likhet mellom kjønnene?

Fritt Ords pris

Vi trenger en drøftelse i Norge av hva det betyr å ta ansvar; dette er blitt tomme ord. Fritt Ords pris 2015 til varslerne Robin Schaefer og Jan Erik Skog, er av de saker som viser 
behovet. Schaefer var politi­etterforskeren som varslet ledelsen ved Hordalands politidistrikt om feil han mente var begått i etter­forskningen av åtte år gamle Monikas død. Han fikk oppleve hva det koster å stå fram som en varsler. Men politimesteren og andre sjefer i distriktet synes å 
gå klar. VG-redaktør Hanne Skartveit skrev at politimesteren ikke må få lov til å gå frivillig, han må få sparken.

Skog varslet i en tiårsperiode både Oslo bystyre og styrene i Sporveisbussene og Oslo Sporveier om grov korrupsjon. Han opplevde også å bli trakassert, men til slutt fikk en del av hovedmennene sin straff. Andre gikk imidlertid fri, ifølge det Skog sa i Operaen da prisen ble utdelt. Også etter tragedien 22. juli 2011 har mange etterlyst at noen tar ansvar for det som skjedde.

Jeg vil på ingen måte sammenligne disse to sakene med at Ewald ikke fikk samme lønn som sin mannlige kollega. Likheten ligger i at ingen er villige til å påta seg ansvar når det er begått feil. Dermed øker risikoen 
for at tilsvarende feil kan bli 
begått på et senere tidspunkt.

En offentlig diskusjon om hva begrepet å ta ansvar innebærer, hadde vårt samfunn vært tjent med. Jeg tror at i rettsbevisstheten til folk flest betyr det å ta ansvar mer enn ord. La det være til ettertanke nå i forbindelse med oppgjøret med statens politikk overfor taterne og romanifolket.

La meg for ordens skyld 
opplyse at Ewalds ektefelle, Terje 
Mikalsen, i noen år var styreleder i Vårt Land mens jeg var sjefredaktør.