Kirke

To trosministre?

Linda Helleland vil lett få til en styrt avvikling av stats
kirken, men trospolitikken kan bli vanskelig.

To kvinnelige statsråder i 30-årene vil få betydelig innflytelse på norsk trospolitikk i de kommende årene.

Linda Hofstad Helleland skal overta det arbeidet som Thorhild Widvey har startet, nemlig å skape­ grunnlag for mest mulig­ likebehandling av ulike religioner og trossamfunn i Norge. Samtidig skal Helleland bestyre­ den formelle avviklingen av statskirken.

For mange nordmenn er dette svært vanskelig. Med opphevelsen av statskirken opplever de at Norge gir slipp på landets kristne verdigrunnlag. Erstatningen er en likebehandling av alle religioner, enten de er protestantiske eller muslimske.

LES OGSÅ: Her er Erna Solbergs nye lag

Livssynsåpent

Flere livssynsledere ber nå den nye statsråden hente fram igjen Stålsett-utvalgets utredning. Det store utvalget arbeidet i tre år og leverte rapporten «Det livssynsåpne samfunn. En helhetlig tros- og livssynspolitikk» til statsråd Rigmor Aasrud i begynnelsen av 2013. Utredningen var en klar tilråding om å gjennomføre en trospolitikk basert på menneskerettslige prinsippene om religionsfrihet og ikke-diskriminering. Aasrud fikk ikke mye tid å følge opp, og Widvey la rapporten i skuffen.

Selv om det er gått bare tre år siden Sturla Stålsett overleverte rapporten, er det skjedd mye som gjør det vanskelig å gjennomføre en full likestilling av alle religioner. Voldsomme terroraksjoner og tiltagende flyktningstrømmer til Vest-Europa har ført til en påtakelig­ holdningsendring.

Det ble synliggjort da de parlamentariske lederne for de seks største partiene på Stortinget presenterte sitt tverrpolitiske integreringsdokument sist onsdag. Fremleggelsen druknet i statsrådsrokader og har ikke fått den oppmerksomheten som temaet fortjener.

Imamutdanning

Siste kapittel i forliket har overskriften «religion og kultur». Her tas det til orde for at det må legges til rette for en norskautorisert imamutdanning. Stortingsflertallet vil også hindre at stater som ikke praktiserer religionsfrihet får anledning til å finansiere trossamfunn i Norge. I siste punktet står: «Religiøse ledere som gjennom sin virksomhet bidrar til å svekke integreringen, bør ikke få innvilget oppholdstillatelse».

Politikerne innrømmet at noen av de religiøse punktene kan bli vanskelige å håndheve, men flere av de parlamentariske lederne fremhevet hvor viktig det var å ha med et kapittel om nettopp religion.

Det er ikke ofte Stortinget uttaler seg så konkret om forhold som berører trosfriheten, men frykt for terrorplanlegging på norsk jord, åpner for en mye mer direkte tale om vanskelige temaer.

LES OGSÅ: Listhaug fikk barnetroen fra farmoren si

Arbeidsinstruks

Flere kommentatorer har påpekt at integreringsforliket er en detaljert arbeidsinstruks for innvandrings- og integreringsstatsråd Sylvi Listhaug. At Stortinget så klart bringer inn trosdimensjonen, gir statsråden legitimitet til å blande seg inn på de feltene som Helleland har ansvaret for. Listhaug kan med Stortinget i ryggen hevde at dette med trosfrihet ikke skal trekkes for langt.

Dersom Helleland og Listhaug finner tonen, trenger det ikke bli noe stort problem. Opplever Helleland­ at Listhaug går i hennes bed, kan det bli vanskelig.

Statsstøtten

Da Hellelands forgjenger, Thorhild Widvey, var på besøk i Vårt Land i begynnelsen av desember, snakket hun åpenhjertig om hva som departementet i høst har jobbet med på livssynsområdet. Støtten til ulike trossamfunn var et av temaene. Widvey lot det skinne gjennom at de kompliserte støtteordningene krevde for mye administrativ kapasitet for det offentlige. Hun stilte også spørsmål om det er for lett å få støtte til trossamfunn og pekte på at Sverige krever 3.000 medlemmer for å kunne heve støtte.

Helleland kunne raskt legge­ bort søndagshandel, men arbeidet­ med en ny livssyns-
politikk kan hun ikke ta lett på.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Støttegulv

Følger hun opp Widveys tanker, kan det føre til at det blir vanskelig for små protestantiske trossamfunn å få økonomisk støtte fra staten. I pinsebevegelsen er det sentral ideologi og teologi at hver menighet­ er selvstendig. Dersom det etableres et gulv for antall medlemmer for å bli kvalifisert til statlig støtte, kan det bli problematisk.

Helleland vil nok være velvillig til å finne løsninger for «norske­» menigheter, men vil velviljen være like stor for å støtte små muslimske menigheter og trossamfunn?

Vi trenger ikke være i særlig­ tvil om hva Frp og Listhaug mener­, men holder tankene i perspektiv der religionsfriheten er dypt forankret i internasjonale konvensjoner?

Les mer om mer disse temaene:

Helge Simonnes

Helge Simonnes

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke