Tett på livet, 
fjernt fra hitlistene

Sannsynligvis bryr ikke 36-åringen som i morgen entrer­ scenen på Sentrum Scene i Oslo, seg om suksess i det hele tatt.

Hvorfor skulle han ellers konsekvent ha skrevet låter som i form og innhold er fjernt fra salgslistenes hit-formel, men er desto tettere på livets ofte brutale og nådeløse realiteter, slik han selv har opplevd dem?

For kompromissløs for Spektrum

Fyren fra Green Hill i Alabama kan lett forveksles med en heller anonym saksbehandler i en offentlig bedrift, vel og merke før han tar på seg gitaren og stemmer i sine selvskrevne og sjelevrengende låter.

LES OGSÅ: Var mobber selv – nå skal rapperen på skoleturne for å hjelpe dem som sliter

Slik 170 mennesker som kjente sin ­besøkelsestid på den lille klubben Buckleys i Oslo i desember 2013, fikk erfare.­

Sannsynligvis hadde de på forhånd blitt slått himmelfalne i bakken av hans fjerde soloalbum, Southeastern,­ som viste en ­artist som minst hadde fortjent å spille på Sentrum Scene.­

Etter­ to år med jungeltelegraf, og nok et kvalitetsalbum, fjorårets­ ­Something More Than Free, vil nok de atskillig flere som har funnet veien til et utsolgt Sentrum Scene, lure på hvorfor i all verden ikke Jason Isbell spiller i Oslo Spektrum?

Sannsynligvis vil dét aldri skje, han er for kompromissløs til det.

Barn av barn

«Children Of Children» fra det nye albumet handler om foreldrene, som fikk ham da moren var 17 og faren 19.

Da de måtte jobbe sent og tidlig for å få endene til å møtes, tilbrakte Jason mye tid med besteforeldrene.

LES OGSÅ: Folkets piano er digitalt

Farfaren var pastor i en pinsemenighet, men også en habil gitarist som lærte sønnesønnen hans første gitargrep.

14 år gammel startet Jason et garasjeband. Åtte år senere ble han medlem i sørstatsbandet Drive By Truckers, som ble starten på seks år med intens turnering og ikke mindre intens­ drikking.

For å få den ­senere solokarrieren på skinner, måtte han ta et opphold med rehabilitering.

Skulderklapp

Jason Isbell har aldri lagt skjul på sin begeistring for Neil Young, selv om han ligner mer på Townes Van Zandt. Som låtskriver står han ikke tilbake for noen av dem.

At Ryan Adams og John Prine er fans, førstnevnte også venn og turnépartner, sier ikke så rent lite: Ryan Adams er, av blant annet VG, lansert som en ny Dylan.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Ifølge Johnny Cash-biograf og mangeårig musikkredaktør i Los Angeles Times, Robert Hilburn, er Prine den kanskje beste låtskriveren av alle de store.

At Prine nå skamroser Isbell, viser hvor dyktig sistnevnte er.

Kanskje vil 69-åringen Prine gjøre sitt for at en fremdeles up-and-coming Isbell ikke skal forbli like oversett av det store publikummet som ham selv?

Sannsynligvis er det mest av alt et skulderklapp som forteller at det gode livet, og de gode låtene, har fint lite med suksess å gjøre.