Kommentar

Sykt perfekt 
i 35 år

Karsten Isachsen så allerede for 35 år siden hvordan unge strevde med rolleforventninger og selvbilde.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det skulle være fest og moro, litt glamour og en smak av det voksne livet. I stedet er det blitt en så stor belastning at skolen ikke lenger kan stå inne for å holde et tradisjonsrikt skoleball. Prestasjonspresset på elevene er blitt for tungt, selv om rektor forlengst har lagt ned forbud mot bruk av limousiner og overdådige antrekk

Vi snakker om Bærum, nærmere bestemt Østerås ungdomsskole. Rektor Ronny Hoset mener at skoleballet som ble holdt like før jul, er det siste på en stund. Han avlyser allerede nå et arrangement som skulle gått av stabelen først ved slutten av 2016.

LES OGSÅ: «Bare sykt selvopptatt?»

Idyll?

Østerås er et av flere sterkt befolkede områder i østre Bærum. Man trenger ikke saumfare skattelistene for å skjønne at her finnes mange pengesterke foreldre som vil barna sine det aller beste. Et skikkelig, gammeldags skoleball i tiende klasse er en del av den sosiale oppdragelsen på disse kanter av landet.

Idyllen er dessverre ikke slik den gir seg ut for å være. Vellykkethetspresset på ungdommene er blitt så belastende at lærere og skoleledelse river seg i håret av fortvilelse. De gjør store anstrengelser for at elevene skal ha de beste kår. Likevel er det som å jobbe i en hengemyr. Prestasjonstrøtte ungdommer dras ned av usynlige krefter.

Sykt perfekt

Heldigvis har mange av dem begynt å snakke om det. På ungdomssiden Si:D i Aftenposten har innlegg fra fortvilte ungdommer vært en gjenganger i årevis. Ofte er det jenter som har tatt til pennen.

Syv jenter er hovedpersonene i den nye TV 2-serien «Sykt perfekt». Slik presenteres programmet på TV 2s nettside:

«Norske jenter har bedre karakterer enn noensinne, bruker mindre rus og er mer pliktoppfyllende enn før. Men aldri har de slitt mer med prestasjonspress, stress og psykiske plager. I «Sykt perfekt» forteller syv jenter hvordan de egentlig har det.»

Mobbing

Ikke så mange kilometer vest for Østerås ligger idylliske Lommedalen. Det var her en 13-åring gikk på skole inntil moren tok datteren ut av undervisningen høsten 2015. Nyttårsaften døde hun på en hytte i Valdres.

Det er naivt å tro at det ikke finnes en sammenheng mellom prestasjons- og utseendepress og mobbing. Selv om man skal vokte seg vel for å trekke bastante konklusjoner i slike analyser, kjenner politikere, lærere og rektorer på et ansvar for å trekke i nødbremsen.

LES OGSÅ: Slik skal dei stoppe unge frå å ta livet sitt

De kan ikke sitte tiltaksløse når varsellampene lyser fra mange hold. Avlysning av skoleballet er en naturlig konsekvens, ikke bare på grunn av en bestemt hendelse som har gitt stor medieoppmerksomhet, men fordi det kommer så mange bekymrede tilbakemeldinger fra de fagpersonene som har jevnlig kontakt med ungdommene.

«Kjærlighetsløse dager»

Litt mer geografi for dem som ikke er så kjent i hovedstadsområdet. Østerås ligger ikke mange kilometer fra Majorstua og Oslo sentrum. Det var på Majorstua Karsten Isachsen startet sitt liv for over 70 år siden. Sammen med Cato Kristiansen tok han initiativ til en ungdomsklubb i lokalmiljøet på 60-tallet. Senere ble han en nytenkende ungdomsprest i hovedstaden, før han trakk seg tilbake til landlige omgivelser i Skurdalen ved Geilo.

Mandag døde han. I de mange nekrologene er han blitt hyllet for sin evne til å forstå ungdommer. Allerede i 1979 skrev han essayet "Kjærlighetsløse dager». Eirik Flikke skriver fint på Verdidebatt.no om hvilket inntrykk Isachsens essay gjorde på ham. Flikke løftet fram et avsnitt i essayet:

“Intet er modigere enn å elske og å bli elsket. Intet er mer avslørende, mer dristig, mer grensesprengende. Intet er vanskeligere for mange unge mennesker i dag. Fordi du kanskje er blitt fremmed i ditt eget sinn. Fordi livets dager ikke lenger har deg som subjekt i ditt eget liv: Du er rollespilleren. For du må være vellykket. Du må fungere på snevre premisser: smilende, men upersonlig. Replikk-kjapp, men ensom under T-skjorten. Kjærlighetsløse dager. De er de aller vondeste. Da går noe i deg av hengslene. Du skjønner ikke hva som skjer med deg. Hva du vil, hvem du er.”

LES OGSÅ: Slik minnes Kim Friele Karsten Isachsen

Denne teksten fra Karsten Isachsens hånd viser at unges identitetsproblemer ikke er noe nytt, men de antar nye former. Mer enn noensinne trengs det voksne som forstår hva unge sliter med. Det bør ikke bare være rektorer og skolepersonell som engasjerer seg. Ingen generasjon har materielt sett hatt det så godt som nå. Likevel er det så mange som har det alt annet enn godt.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Helge Simonnes

Helge Simonnes

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar