Kommentar

Telefonen ringte hjemme hos meg en lørdagskveld. I andre enden den ­karakteristiske stemmen til Thorvald Stoltenberg, på det tidspunktet Norges ambassadør i København.

– Jeg har notert at jeg skal ringe deg. Hvorfor skal jeg ringe deg?

Uken før hadde jeg møtt Stoltenberg i en mottakelse og benyttet anledningen til å stille ham noen spørsmål. Han kunne ikke svare på stående fot, men lovet å ringe tilbake.

Etter å ha svart på spørsmålene mine, avsluttet han slik: