Større jakt på nøytralitet

Debatten om norske verdier og tradisjonsarv hadde sine runder tidlig i valgkampen. Men det faktiske innholdet i tros- og livssynspolitikken havner bortenfor duellene.

Den kan bli mer polarisert i neste stortingsperiode. Allerede i vår viste dessuten utkastene til programmene at Den norske kirkes særstilling var på vei ut. Ja, en rekke partier ryddet så kraftig i programpunktene at de går til valg på en rekke nye posisjoner.

To helt sentrale oppgaver venter Stortinget i kommende periode: Vedta nytt lovverk for finansiering – og få behandlet en stortingsmelding om en helhetlig politikk for tros- og livssynssektoren. Begge deler har et bredt Storting bedt om.

LES OGSÅ: Støre vil bytte Listhaug i støyfri minister

Skatt eller kutt

Kampen om troskronene kan bli hard. Venstre vil vurdere kirkeskatt. Frp vil kutte hele tilskuddsordningen. Senterpartiet vil dessuten tappe fra Den norske kirkes sparegris, kirkefondet OVF.

Både Ap og Høyre vil gjennomgå hele støttesystemet. Ap vil til og med stille likestillingskrav og demokratikrav til trossamfunnene.

Det blir en konfliktlinje i seg selv: Skal selvbestemmelsesretten i trossamfunnene være fundamental? Den slags prinsipper inngår i den ikke-materielle livssynspolitikken, som kan bli like støyfull som pengekamp.

LES OGSÅ: Valglotto kan felle KrF-profiler

Skrote paragrafer?

SV, Venstre og MDG har mer detaljerte programmer for livssynsnøytralitet­ enn noen gang. De to førstnevnte vil ikke bare skrote KRLE-faget – men i praksis forme skolens formålsparagrafer på nytt.

Slikt kolliderer med posisjonene til KrF, Høyre og Frp. Sistnevnte har eksempelvis «Kristendom» som overskrift på livssynsprogrammet sitt.

Handel

Fagstatsråder på livssynsfeltet snakker gjerne varmt om «brede forlik» når Stortinget skal vedta trospolitikk. Men allerede i arbeidet med regjeringserklæringen til valgvinnerne, kan biter av livssynspolitikk bli forhandlingstema. Om «nøytralpartier» da er nøkkelpartier, kan bety noe.