Kultur

Stødigere Spellemann

Spellemannprisen har i årevis prøvd å forbedre seg, uten nevneverdig uttelling. I år har de gjort et par viktige sjakktrekk, som gjør kåringen både mer relevant og mindre vilkårlig.

Nominasjonene som ble offentliggjort tirsdag, inneholder ingen store overraskelser, bortsett fra at tvillingene Marcus og Martinus skal sloss med A-ha om å bli årets popgruppe.

I tillegg er 13-åringene nominert i klassen for Årets låt og Årets nykommer.

Det er hyggelig at barnestjerner fra Melodi Grand Prix Junior (Marcus og Martinus vant i 2012) etter hvert også kan yppe seg mot voksne artister, selv om det kan virke i tidligste laget å bli satt så til de grader pris på.

Alt i alt kan det likevel se ut som det direktesendte Spellemannsshowet 30. januar i større grad enn på lenge vil fremstå som en seriøs påminnelse om kvalitetene i norsk musikk.

LES MER: Nominasjonen som fikk folk til å måpe

Mer på norsk

Det kanskje mest positive er at andelen norskspråklige utgivelser er høyere enn tidligere.

Til og med i klassene for indie og metall, finner vi en representant for morsmålet; henholdsvis Razikas Ut til de andre og Tsjuders Antiliv.

I klassen urban synger både Arif, Lars Vaular og Unge Ferrari på norsk.

Marcus og Martinus album Hei, kan være starten på en helt ny generasjon pop-utøvere som foretrekker en språkform som alle nordmenn forstår.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Den økte andelen norsknominerte, kan bety en ny bevissthet fra Spellemannkomiteen for norske artisters fremste egenart, nemlig morsmålet.

Spellemannprisens overordnede mål, har helt fra starten i 1973 vært å inspirere norsk musikk. Langt ut på 2000-tallet så ikke dét ut til å bety musikk med norske tekster.

Årets Spellemann i 2013, Ole Paus, var ikke mer enn ferdig med takketalen før han langet ut mot en pris som han hevdet ikke lenger tok hensyn til en liten nasjons egenart.

Det var jo mer makelig å benytte engelsk som språk, også med tanke på å slå igjennom internasjonalt, mente Paus. Nå kan det se ut som han er blitt hørt.

LES MER: Verdien av Spellemannprisen

Kvalitetssikring

Én grunn kan være at man for første gang benytter en storjury, som har stått for den første juryeringen av de 600 albumene som var påmeldt ved fristens utløp 16. november.

Vedtaket om en slik storjury har sannsynligvis betydd en kvalitetssikring i form av flere innfallsvinkler til valget av hvilke album fagjuryene skal jobbe videre med.

At medlemmene av fagjuryen nå også har lov å diskutere seg imellom, vil gjøre det lettere å veie for og imot blant de nominerte.

Det vil likevel overraske meg stort hvis det ikke fremdeles er den indre kjernen av musikkjournalister og bransjefolk som utgjør juryene. Dermed vil det sannsynligvis fremdeles bli stilt spørsmål ved i hvilken grad de nominerte er representative for det norske folkets musikksmak.

Noe alle virker enige om, er at kampen om Årets Spellemann bør stå mellom Susanne Sundfør, Ane Brun og Kygo.

Folket som man forventer vil rigge seg til foran fjernsynsapparatene for å sikre seertall NRK er fornøyd med.

At Spellemannprisen i år flytter utdelingen til Oslo, skyldes ikke minst at man ønsker å fornye det fjernsynssendte showet.

Med fare for at jurymedlemmene kjenner hverandre i overkant godt, er fagfolk likevel den beste løsningen hvis Spellemannprisen skal fremstå som en motpol til for eksempel VG-listas popularitetsbarometer.

Popularitet er som kjent ikke alltid et barometer på kvalitet, ofte tvert i mot.

LES MER: Ole Paus Årets spellemann

Premissleverandører

Noe alle virker enige om, er at kampen om Årets Spellemann bør stå mellom Susanne Sundfør, Ane Brun og Kygo.

De har det til felles at de er usedvanlig dyktige og solide ambassadører for norsk pop i utlandet. Som premissleverandører for norsk pop i Norge, blir likevel det engelske språket kunstig.

Den lange rekken av unge og fremadstormende artister, som i betryggende grad er representert blant de nominert, bør ikke først og fremst stimuleres til å bli internasjonale stjerner.

Les mer om mer disse temaene:

Olav Solvang

Olav Solvang

Olav Solvang var kulturjournalist i Vårt Land i en årrekke, med særlig interesse for musikk. I 2019 utga han boka «Rytmer rett i hjertet - en beretning om den kristne populærmusikkens historie i Norge». Han anmelder populærmusikk for Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur