Stillferdig
 autoritet

Hadde han ikke vært sin fars sønn, ville ­aldri dette gått, sa en svensk pinsepredikant til meg for noen år ­siden. Vi kom fra en gudstjeneste på retreatsenteret Bjärka-Säby der ikoner og røkelse så vel som profetiske budskap hadde hørt med. Gjennom snart 20 år har jeg regelmessig vært på retreater og hatt mange personlige samtaler med Peter Halldorf, som leder dette senteret.

Peter Halldorfs far var forstander i pinsemenigheten i Norrköping og en av høvdingene i svensk pinsebevegelse. Peter kom som ung pastor på slutten av 70-tallet til Sionforsamlingen i Linköping, der han framsto som en karismatiker med utfordrende prekener og sterke meninger. Han kom inn i kretsen rundt tidsskriftet Trots Alt, med Magnus Malm og Ylva Egghorn og deres radikale ­søken etter Jesus-etterfølgelse.

LES OGSÅ: Halldorf synes ikke kristnes mål skal være enighet

På 90-tallet gikk han på en smell, som førte til at han søkte til koptiske munker i Egypt. Der ble han kjent med tradisjonen fra ørkenfedrene og ble sterkt inspirert av dem. Det førte ham i sin tur til den ortodokse tradisjonen.

Slottet

Pinsemenigheten i Linköping hadde arvet en staselig herregård utenfor byen med slott og park med eiketrær. Ved siden av slottet på ­Bjärka­-Säby hadde de etablert en ­bibelskole. Peter Halldorf fikk forsamlingen med på å bygge opp et retreatsenter i det gamle slottet.

Retreatsenteret ble etter hvert til en kommunitet, der unge mennesker kommer for å erfare den gamle klostertradisjonen gjennom full overgivelse i et år eller to. Kommuniteten danner kjernen i et rikt retreat- og seminarprogram, som samler folk fra hele Norden. Det er også bygget opp et teologisk studiesenter, Johannesakademin, som særlig studerer oldkirkens teologi. Kommuniteten har tilsluttede medlemmer i mange lokalsamfunn i hele Norden.

Stiftelsen på Bjärka-Säby er en ekumenisk stiftelse. Halldorf har beholdt sin tilknytning til Sionförsamlingen, men stiftelsen tilhører ikke pinsebevegelsen. Styret skal ha medlemmer fra ulike kirkesamfunn, men alltid fra Svenska kyrkan.

Den ene kirke

Halldorfs ekumeniske tenkning bygger på enheten i oldkirken før de store skisma. Det var den gang den felles kristne tro ble utformet. Det var slett ikke en fredens tid, men det var likevel en tid da kirken var én.

I stedet for å lete etter hva som skiller oss dogmatisk, har Halldorf søkt det som samler. Han har sett etter hva som er godt og sant i andre tradisjoner – og tatt i bruk det som kunne være tjenlig.

Fra sin egen tradisjon har han beholdt tilliten til at Den hellige ånd virker i dag, og han er fortsatt en karismatisk forkynner.

De klassiske kristne bekjennelsene sier ingenting om slikt som dåpssyn, nattverdsyn og helveteslære – og derfor har også Halldorf vist en ydmyk åpenhet i alle disse spørsmålene. Han mener katolikker og protestanter burde kunne møtes i felles nattverd uten at vi er blitt enige om alt i nattverdsynet.

LES OGSÅ: – Flere tar imot nattverd hvis presten forklarer hva det er

Ekman

Halldorf var en viktig samtalepartner for Ulf ­Ekman i tiden før den tidligere ­Livets Ord-lederen konverterte. Men Halldorfs råd til de aller fleste­ er at de skal bli i sin egen sammenheng. Han maner i sin siste­ bok til å elske den andres ­menighet som sin egen, men medgir at det kan være vel så vanskelig å elske sin egen.

Med dette synet på enhet, er det ikke uventet at han ikke mener synet på homofili kan være kirkesplittende. Ikke alle blir begeistret for slike standpunkter. Noen mener han tar for lett på læren og sannheten.

Over alt

Halldorf har fått en nesten overraskende ­autoritet i de mest forskjellige sammenhenger. Han har deltatt i messe med paven i ­Vatikanet og skal veilede Den norske kirkes ­biskoper, men han ­inviteres også som taler på Hedmark­toppen og Oase. Men mest hjemme er han når han tusler på sokkelesten inn i peise­stua på Bjärka-Säby, setter seg foran peisen og lavmælt begynner å undervise.