KOMMENTAR:

Stemmene fra Minsk

Med sitt ry og nettverk har Svetlana Aleksijevitsj en unik rolle i å gjøre hviterussernes akutte sak hørbar.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

'Jeg drar ingen steder.' Den hviterussiske forfatteren Svetlana Aleksijevitsj (72) lot seg intervjue i The New Yorker like etter at maskerte menn hadde vært på døra hennes i Minsk 9. september. Nobelprisvinneren hadde stua full av diplomater som ville støtte og beskytte henne.

Denne uken meldte vennen Marija Voitesjonok at Aleksijevitsj hadde reist til Tyskland for medisinsk behandling. Oppholdet var planlagt, og Aleksijevitsj skal, ifølge kilden, tilbake til hjemlandet om en måned.

Folket reiser seg

Aleksijevitsj skal være det eneste medlemmet av det såkalte samordnings­rådet som ikke er fengslet eller – inntil nylig – i utlandet. Rådet er opprettet av den politiske opposisjonen, med mål om å få til en fredelig maktovergang. Hviterussland er åsted for en kraftfull, folkelig mobilisering mot den mangeårige diktatoren Aleksandr Lukasjenko.

– Vi har sett nye og uventede sider av vårt folk, sa Aleksijevitsj på linje fra Minsk, gjengitt av Morgenbladet, under den digitale bokmessen i ­Göteborg søndag. Forfatteren peker på at friheten er noe som folket selv må ville og jobbe for med fredelige midler.

Kor av stemmer

Aleksijevitsj' forfatterskap er preget av en sterk nærhet og omsorg for enkeltindividets erfaring i krig og katastrofer. I dokumentariske bøker som Krigen har intet kvinnelig ansikt, Kister av sink og Bønn for Tsjernobyl har hun samlet sovjetborgernes øyevitneskildringer fra henholdsvis 2. verdenskrig, Sovjets krigføring i Afghanistan og Tsjernobyl-traumet. Stemmene er individuelle og egenartede, men danner likevel et hele – en mangefasettert vitnesbyrd.

Det demokratiske og menneskelige i Aleksijevitsj’ prosjekt står i steil opposisjon til Lukasjenkos fryktregime. Viljen til å gå motstrøms har hun også tidligere måttet betale for.

Konfronterende

Aleksijevitsj oppholdt seg flere år i utlandet etter at Lukasjenko kom til makten. I 2011 reiste hun tilbake til Minsk.

Nå er hun en av mange som står på for et maktskifte. I går ble det klart at aktivisten Ales Bialatski får Right Livelihood-prisen sammen med organisasjonen Viasna. Tildelingen av prisen, som ofte omtales som den alternative nobelprisen, begrunnes med deres «resolutte kamp for å virkeliggjøre demokrati og menneskerettigheter i Hviterussland».

I frigjøringsprosjektet er Aleksijevitsj’ rolle mer av det symbolske slaget. Hennes stemme, om enn dempet, er ikke desto mindre av stor betydning. Med sitt internasjonale ry og nettverk har hun en unik mulighet til å gjøre hviterussernes akutte sak synlig og hørbar. Skal hun klare dette, må hun like fullt ha folk rundt seg. Et fysisk og beskyttende nærvær av kampfeller.

LES OGSÅ:

De siste vitnene anmeldt: Barnas grusomme vitnesbyrd

Les mer om mer disse temaene:

Sara Jacobsen Høgestøl

Sara Jacobsen Høgestøl

Sara Jacobsen Høgestøl er journalist i Vårt Lands kulturavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker