Perfekthetstyranniet er ikke nytt. Det nye, er pågangen fra foreldre som mener barna deres er for korte eller for lange, og som mener de må får vekst- eller vekstdempende hormoner for ikke å falle utenfor. De fleste får Gud skje lov nei. At foreldre kan komme på tanken å ville barna sine så vond. For signalet er klart: Du er ikke perfekt nok!
Markant nese
Det gjelder utseende, kondisjon, litt for lubben, for markant nese, det som «skiller» og gjør annerledes. Det aller siste er at fire ganger så mange foreldre (i forhold til for 15 år siden) henvender seg til sykehusets barneavdelinger med ønske om hormoner for å regulere barnas vekst, viser tall fra Danmark. For det meste folk med sunne og friske barn.
Dårlig mental helse
Dette skjer på et tidspunkt, der den ene undersøkelsen etter den anden viser at barn og unges mentale helse aldri har vært dårligere. Det kan være mange årsaker, men underliggende tall i statistikken viser at det skyldes press innenfra og utenfra om å være perfekt. Og at forventningspresset aldri har vært større – fra både dem selv, venner, foreldre, omgivelsene i det hele tatt.
LES OGSÅ: . Foreldrene prøver å skjerme gutten
Det er gått prestisje i å være perfekt.
Laster over problemene
«David» (ellers anonym) har den siste tiden stått frem i dansk presse og bekjent sin brøde mot sine barn. Han er forelder av den bekymrete sort av arten, som, som han sier, vil sine sønners vel (og hvem vil ikke). Han så at guttene var «unormale» i vekst, og målte dem stadig med øynene – også mens de så på. Han ville gjerne at hormonene skulle ordne opp. I dag slår han øynene ned og er lei seg for at han «lastet sine egne problemer over på barna.
Gi selvtillit
Det er ikke galt å ville barna vel. Men hva betyr det «å ville vel»? Hva er å ville vel, når leger høylydt og i alle, tydelige kanaler forteller oss at det er følelsen av utilstrekkelighet og store krav, som gjør at psyken svikter for tiden og en føler seg «upassende». Vi skal gi barna selvtillit i den kroppen og i det hodet de har og gjøre det allerede til det normale. Det perfekte er ikke normalt.
Presser hardt
Det er kun vi selv – som foreldre – som er herre over hva og hvor mye vi vil sette på perfekthetslisten over hva våre barn skal leve opp til.
Det er absurd når foreldre tilføyer høyde som en faktor det skal krysses av ved. Som en av legene som møter foreldre som presser ham hardt sier til Kristeligt Dagblad: «Det beste de kan gjøre for sitt barn, er å støtte det i å leve med den høyden det én gang har.»
LES OGSÅ: Må vi elske kroppen vår?
Ikke likegyldighet
Dette handler ikke om likegyldighet, det handler om gyldighet. Selvfølgelig vil vi våre barn vel, men vi skal øves oss godt på at livet ikke kan leves etter en perfekthetsoppskrift. For noen er veksthormoner viktig, slik har det alltid vært – da er det innenfor normen.
LES OGSÅ: Sykt perfekt
Men når en av de danske undersøkelsene får vite at det er de bedrestilte familiene som presser hardt på, går det opp i et samlende mønster: Det er de rike som (nok én gang) setter normen, det er der presset er størst. Så må andre følge på.
Aldri en tanke.
Da er det befriende å lese 85 år gamle og 155 cm høye Tove Wormings svar i et intervju som følger saken i en dansk avis.
«Somme tider kan jeg ikke nå det øverste skapet, men da har jeg jo en skammel. Jeg har aldri tenkt at jeg skulle være høyere. Min mann i sin tid var litt høyere enn meg, så det passet fint ... man skal ikke røre ved naturen».
Dette er fra før perfekthetstyranniet. Til barnas aller beste skal vi lære å avfinne oss med at vi aldri kan ha styr på alt og tro at alt har en oppskrift.