Solberg risikerer å bli «skap-araber»

Slik er historien: På klima­konferansen i Berlin i 1995, hadde miljøvern­minister Thorbjørn Berntsen satt seg sammen med flere arabiske deltagere ved en middag. Da en dansk toppolitiker gikk forbi, skal han ha ropt til Berntsen: «Er det der du har satt deg? Din skap-araber».

Uttalelsen var åpenbart rettet mot norsk petroleumspolitikk og klimaposisjon.

Klimamøte i Paris

Neste uke skal Norge igjen delta på et internasjonalt klimatoppmøte, denne gangen i Paris. Forventningene til at forhandlingene lykkes er høyere enn på lenge. Både fordi mange land har laget egne planer for å kutte i utslipp og fordi flere statsledere deltar enn på lenge.

Dessuten øker frykten for klima­endringer over hele verden. Slik er det også i den norske befolkning. I Klimapanelet fra TNS Gallup fra 2015, svarer 31 prosent at de har opplevd klima­endringer i egen kommune. Andelen har økt fra 11 prosent i 2013. Mens oslofolk sier de har merket høyere temperaturer, oppgir folk på Vestlandet mer regn, flere stormer og orkaner.

LES OGSÅ: To av tre tror ikke på klimaløsning

Forhandlinger i Paris

Med den økende frykten som bakteppe skulle man tro Norge hadde ønske om å få til forpliktende klima­kutt i Paris. Men slik er det bare delvis. Norge krever riktignok tøffere tidsfrister, hyppigere oppdatering av enkeltlandenes selvpålagte kutt og et bedre måle­system for utslippskutt. Dessuten har Stortinget vedtatt at vi skal kutte 40 prosent i våre klimautslipp fram til 2030.

Men likevel er det noe som butter i oljelandet Norge. Denne uken uttalte statsminister Erna Solberg at det ikke er sikkert Norge klarer å holde sine forpliktelser om kutt innen 2030.

LES OGSÅ: Dette står det om i Paris

Rødgrønne sinker

Solberg legger mye av skylden på åtte år med passiv rødgrønn klimapolitikk, noe som ikke er urimelig. Det som står igjen etter Jens Stoltenbergs regjering i klimapolitikken er lite å skryte av. Den mye omtalte «månelandingen», med fullskala CO2-renseanlegg på Mongstad, er blant de største kræsjlandingene i miljøpolitikken Norge har sett. Stoltenberg strittet dessuten imot at klimakuttene skulle tas hjemme. Kombinasjonen av dette førte til at de rødgrønnes regjeringsperiode ble et hvileskjær i klimapolitikken for Norge.

Men når Solberg rettmessig klager på de rødgrønnes tafatte klimainnsats, må det forventes at hun selv ikke framstår som like handlingslammet. Riktignok har sentrumspartiene, og i særdeleshet Venstre, forhandlet inn flere enkelttiltak som kan bidra til kutt. For eksempel er det blitt billigere å bruke elbil. I neste års budsjett har de forhandlet inn at det skal bli dyrere å fly og kjøpe forurensende biler.

For lite

Denne typen tiltak går i riktig retning. Problemet er bare at det er for sent og for lite. Og viktigst av alt, det er liten vilje til å kutte utslipp knyttet til vår petroleumssektor, fordi det er den som gjør oss rik.

Hvis Erna Solberg med integriteten i behold skal fortsette å klage på Ap og Stoltenberg, må hun selv sørge for at denne regjeringen ikke blir nok en klimabrems. Det kan bli krevende å få med Frp på forslag som økte avgifter på diesel og bensin. Og å kreve tøffe kutt knyttet til utslippene fra petroleumsvirksomheten, så vel som landbruk og fastlandsindustri. Men hvis Solberg har ambisjoner om noe annet enn et nytt hvileskjær i klimapolitikken, kommer hun ikke unna.

LES OGSÅ: Miljøminister vandret med klimapilegrimer

40 prosent ikke nok

Det som virkelig bør uroe Solberg og hennes kollegaer i andre land er, ­resultatene fra den mest oppdaterte klimaforskningen. En fersk FN-rapport slår fast at hvis verden ikke tar større kutt enn dagens mål, vil jorda bli 2,7 grader varmere i løpet av det 21 århundre. Med andre ord: Det er ikke nok at Norge kutter 40 prosent innen 2030. Både vi og andre må kutte betydelig mer.

I dag er det klimamarsj i mange­ byer verden over, til tross for at den i Paris måtte avlyses av sikkerhetshensyn.

Det er å håpe at vår egen statsminister Erna Solberg, og andre lands politiske ledere, tar opp i seg både alvoret og frykten som mange nå kjenner på, og gjør den om til handling. Om ikke annet kan vi håpe hun er opptatt av sitt ettermæle.

Hennes ettermæle kan bli at hun var sin tids «skap-araber». Eller hun kan bli den statsministeren som snudde trenden, som pekte vei ut av oljealderen og viste oss at det nytter.

SE HELE VÅRT LANDS DEKNING AV KLIMATOPPMØTET HER