Smarttelefon med god samvittighet

Da jeg først hørte om Fairphone i 2013, var jeg skeptisk. Mobilselskapets kongstanke er å produsere telefoner med minst mulig skade på miljø og mennesker. Rettferdig og «grønt».

Det høres forlokkende ut. Likevel var jeg usikker på om «rettferdig» betydde dårligere kvalitet. Det ryktes også at Fairphone hadde barnesykdommer. Jeg skrotet tanken den gang. En smarttelefon er tross alt en så dyr investering og såpass viktig i hverdagen, til at man vil gamble med kvalitet.

LES OGSÅ: Bedrifter begynner å ta miljøhensyn

Positivt overrasket

Men når min gamle Samsung sang på siste verset, samtidig som Fairphone lanserte versjon to, tenkte jeg annerledes. Forhåndsomtalene har vært gode, barnesykdommene er ryddet bort. Jeg bestilte.

Førsteinntrykket har vært overraskende bra. Overgangen gikk smertefritt, gamle apper lastet seg ned automatisk. Telefonen er intuitiv å navigere på, ligger godt i hånden og har det som trengs.

Noen positive overraskelser fulgte også med. Widgeten «Peace of mind» skrur av eller skreddersyr alle oppdateringer for en ønsket periode. «Privacy impact» vurderer informasjonen apper krever i bytte for bruken.

Fairphone tvinger heller ikke på deg standarder. Operativsystemet er Android, og det er vel-synkronisert med Google. Men det er enkelt å bytte til programvare med åpen kildekode.

LES OGSÅ: Når reparerte du noe sist?

Litt mer rettferdig

Best av alt er likevel samvittigheten. Smarttelefoner krever materialer som ofte produseres i land der gruvevirksomhet sponser borgerkriger. Eller slaveliknende arbeidsforhold.

Fairphone bøter på dette. Alle komponenter kan spores, og selskapet har egne gruver med krav til lønn og fagorganisering.

I tillegg er den relativt «grønn». Den skal vare minst fem år, jeg kan bestille enkeltdeler og reparere den selv. Reparasjonsmanualer ligger på nett.

Fairphone innrømmer selv at de enda ikke har hundre prosent rettferdig produksjon. Men de tar viktige skritt. Når man kjøper en Fairphone, får man litt mindre blodsøl på hendene.