Slutt på gutt og jente?

Vil det bli fred i Den norske kirke nå? Mange har stilt spørsmålet etter Kirkemøtet i vår. Da vedtok flertallet å utarbeide en liturgi for vigsel av likekjønnede. Nå er liturgien ferdig, og neste år blir den et offisielt dokument.

Hva skal kirken krangle om da? Arbeidsgiverspørsmål? Budsjettreglement? Endringer i Kirkemøtets forretningsorden? Helt sikkert. Og temperaturen vil bli høy. Men det er ikke her sprengstoffet befinner seg.

Sprengstoffet befinner seg i spørsmålet om kjønn. Aksept av likekjønnede ekteskap kan være starten. Noen frykter at kirken vil gå mye lenger. Andre håper det.

LES OGSÅ: Identitetskampen

Begrepsbruk

I går fortalte Vårt Land om Ungdommens kirkemøte, som i et vedtak ber om «universelt utformede toaletter i kirkelige lokaler, ved for eksempel å fjerne skiltene eller kun ha skilt der det står WC eller Toalett».

Dette er bare en praktisk konsekvens av det saken egentlig handler om, som står litt tidligere i vedtaket: «En må tilstrebe en kjønnsnøytral begrepsbruk, fordi det å bare trekke fram to kjønnsidentiteter blir for snevert til at alle vil oppleve seg inkludert.»

Det er dette kirkemøtedelegaten og lederen for stiftelsen MorFarBarn, Øyvind Benestad, har advart mot. Han kaller det «kjønnsnøytral ideologi» og «dekonstruksjon av kjønn».

Sosial konstruksjon

For å forstå tanken bak, må vi til den amerikansk-jødiske filosofen og sosiologen Judith Butler. I 1990 utga hun boken Gender Trouble, der hun argumenterte for at det ikke var biologisk betinget hvilket kjønn man følte seg som. Kjønn var først og fremst en kulturell og sosial konstruksjon.

Butlers oppfatninger fikk enorm oppmerksomhet, og ble toneangivende for diskusjonen i de ledende feministmiljøene.

Mens man tidligere hadde kjempet for kvinners likeverd og likestilling, satte de såkalte queerfeministene spørsmål ved selve kategorien mann og kvinne. Det ble det bråk av, ikke minst fordi det rokket ved selve strategien for kvinnekampen: Hvordan skal man bekjempe undertrykkelse av kvinner med treffsikre tiltak som kvotering, hvis kjønnene egentlig ikke eksisterer?

Den samme uenigheten har queerteorien skapt i de skeive miljøene. En homofil mann forklarte det slik til meg: – Jeg opplever meg selv som en mann som er tiltrukket av menn, og tror ikke det vil være annerledes i morgen. Derfor identifiserer jeg meg ikke med queerteorien.

Brudemystikk

De av oss som holdt ut til siste kvelden under vårens kirkemøte, fikk en forsmak på krangelen som vil komme. Da behandlet man en formulering som omtalte Kristus som brudgom og kirken som brud.

Nettopp dette bildet har vært svært viktig for kirken gjennom historien, og er det fortsatt for mange. Og da snakker vi ikke først og fremst om pinsemenigheten i Knutby, der «Kristi brud» regjerte med hard hånd. Brudemotivet i Bibelen er et uuttømmelig bilde på hvor nær Kristus står sin kirke. For noen kirkesamfunn er det nærmest umulig å tenke seg kristen tro uten dette bildet.

På kirkemøtet ville noen ha setningene bort. Begrunnelsen var todelt. Sterkest vekt ble lagt på at bildet ble oppfattet som kjønnsdiskriminerende, siden det impliserte at kvinnen er underordnet mannen slik kirken er underordnet Kristus. Men under overflaten ulmet også synspunktet at kjønnspolariteten i seg selv er ekskluderende.

Det minste problemet

For noen er dette selve skrekken: En kirke som opphever kjønnskategoriene. I så fall blir fellestoaletter for mann og kvinne det minste problemet. Hva med barne- og ungdomsarbeidet, skal man faktisk ikke lenger få snakke om gutter og jenter lenger?

Eller hva med synet på ekteskapet? Misjonssambandets informasjonsleder, Espen Ottosen, mener at «veien til en antallsnøytral ekteskapslov trenger ikke være så lang». Hva gjør kirken da?

Han er ikke helt ute på viddene. Liberalistene i Unge Venstre ønsker det samme. Arbeiderpartiets kvinneutvalg – og programkomiteen i Venstre – har foreslått å åpne for at barn kan ha flere enn to foreldre.

De er i samsvar med queerideologien, som går langt i å sette strek over den tradisjonelle familiestrukturen. Presten og queerforskeren Anders Ihlang Berg er åpen for at «polyamorøse forhold kan forstås som en trygg og god modell for relasjon mellom mennesker».

I realiteten tar han bare den skeive teologien helt ut.

Ikke et mål

Likevel er det få i Den norske kirke som ønsker å oppheve tokjønnsmodellen. Selv om Øivind Benestad frykter «kjønnsnøytral ideologi» er det slett ikke slik at Åpen folkekirke vil utradere kjønnene.

Når man har gjort ekteskapet kjønnsnøytralt, er årsaken at man vil inkludere mennesker som vil gifte seg med en av samme kjønn. Punktum. Det er ikke bare styremedlem Kristin Gunleiksrud Raaum som sier dette, det er tonen i organisasjonen.

Noen på queerfløyen vil krangle om dette punktet, men det er få. Feministene i organisasjonen – som det er flere av – vil ha radikale tiltak for å styrke kvinners posisjon, ikke en opphevelse av kategoriene mann og kvinne. Tanken på bigami oppleves som vemmelig og undertrykkende.

Det betyr ikke at det ikke blir krangel. Ganske mange ønsker faktisk denne diskusjonen velkommen. Først og fremst fordi de også vil være kirke for dem som opplever tilværelsen annerledes enn mann og kvinne flest. Og fordi man mener at en kirke som slutter å diskutere, er en død kirke.

Det er en litt annen begrunnelse.

[ Følg kommentator Alf Gjøsund på Facebook! ]