Slik kan religiøs lidenskap bli farlig

I forrige uke så jeg VGTV sin serie Frelst. Journalisten Rut Helen Gjævert har laget en personlig dokumentar om sin tid i Jesus Revolution Army tidlig på 2000-tallet.

Hun spør seg hvordan hun kunne bli så radikal og så involvert i noe hun nå ser som en manipulerende og skadelig tid for henne selv.

LES OGSÅ: «Ateisme kan også bli en parasitt, Braanen Sterri»

Religiøs ideologi

I det store og det hele er religiøsitet bra for lykken og for helsen. Ungdommelig engasjement og frivillig innsats er jo også bra. Så hva er det som går galt når religiøse miljøer blir skadelige og manipulerende?

Et mulig svar, som jeg ofte hører, er at når en 
religiøs ideologi har klare svar, så slutter folk å tenke selv, og folk mister muligheten til å leve et selvstendig og gjennomtenkt liv.

Min erfaring fra da jeg besøkte kulter og sekter i London som student, var at det var få som hadde så mange refleksjoner og tanker rundt livets og universets store spørsmål. De ble jo også tvunget til det, for når de snakket med «folk flest» måtte de ofte forsvare seg og sitt verdensbilde.

LES OGSÅ: Disse tre har gode erfaringer fra tiden som Jesus-soldater

Mainstream

De fleste utenfor slike miljø har nok et mye mindre reflektert forhold til slike ultimate spørsmål – rett og slett fordi de flyter med i mainstreamen og sjelden utfordres på sine standpunkter. Problemet med 
religiøst engasjement på vidvanke er altså ikke mangel­ på rasjonalitet og gjennomtenkning.

Jeg tror det er motsatt. Skaden ligger i et selvbekreftende og altomfattende verdensbilde som nettopp gir svar på alt, og som ikke lar seg justere i møte med verdens rot og trøbbel. Alt «går opp» uten løse tråder, og alt henger sammen med alt i en indre rasjonalitet.

Resultatet blir en renhetstankegang, uten plass til verdens rot eller enkeltindividets kompleksitet.

Vi trenger litt rot og uklarhet i livets store spørsmål.

LES OG DELTA I DEBATTEN: Jesus-soldatenes far er kritisk til VGTVs dokumentar Frelst