Nyheter

Skuespillet

Statens selskaper vikler seg inn i land der kjeltringstrekene florerer. Monica Mæland må late som hun har styring.

Næringsminister Monica Mæland har innkalt styrelederne i 30 selskaper der staten har en vesentlig eierandel til etikkurs 14. juni. Dette kan de umulig ha vondt av. Spørsmålet er om det vil ha noen som helst betydning.

Bakgrunnen for kurset er avsløringene av at DNB for syv år siden bisto kunder med å opprette konti i skatteparadiser. DNB har ikke gjort noe ulovlig, men politikerne og mediene mener vi må kreve mer av en bank der staten eier 34 prosent, enn av deres argeste konkurrent, Nordea, som har opprettet kontoer i skatte-paradiser over en lav sko.

LES MER: – Svekker samfunnet og åpner for korrupsjon

På alvor

Konsernsjef Rune Bjerke og styret i DNB er helt enige med Monica Mæland; De burde ikke gjort det. De sier de ikke en gang visste hva de holdt på med i de suspekte skatteparadisene.

DNB består av 30 ulike selskaper som tilbyr rundt 1.000 spareprodukter. Det er ingen unnskyldning.

På kurset 14. juni kommer det ikke til å bli sagt et eneste ord som ikke alle er enige om og som alle har hørt før. Likevel må møtet holdes for at det skal være tindrende klart for alle og enhver at Monica Mæland ikke tar lett på saken.

Hvis noen kommer på den tanken at Mæland ikke tar en sak på blodig alvor, får hun med Martin Kolberg, Abid Raja og Per Olaf Lundteigen i Stortingets kontrollkomité å gjøre. De er ikke nådige. De henger på henne som en klegg dag ut og dag inn.

EVA JOLY: – Norge underbygger skatteparadiser

Svin på skogen

Det mener de det er god grunn til. For alle disse prektige selskapene, hvor staten har en dominerende eierinnflytelse – Statoil, Hydro, Yara, Kongsberg-gruppen, ­Telenor – de har svin på skogen hele bunten.

Alt dette forventer kontrollkomiteen at Monica Mæland skal ha oversikt over. Ikke bare det, hun skal også rydde opp og sørge for at det i framtiden ikke skjer noe som ikke tåler dagens lys.

Her snakker vi om en tjenestevei på minst et par mil. Ta Telenor for eksempel: fra Mæland, til styre-
leder Anne Carine Tanum, til konsernsjef Jon Fredrik Baksaas, nå Sigve Brekke, til styret i Vimpelcom, derfra til daglig ­leder Jo Lunder.

MAGNE LERØ I APRIL: «Det globale markedet fungerer­ ­utmerket for 1 prosent av befolkningen»

Illusjon

Sistnevnte tauet inn et amerikansk advokatselskap for å finne ut av om det ble foretatt noen ulovlige utbetalinger tre ­nivåer lenger nede i organisasjonen. Intet ulovlig, sa advokatene. Problemet var at de ikke gravde dypt nok.

Å tro at en minister skal ha kontroll over hva som skjer i selskaper som driver virksomhet i verdens mest korrupte land, er en illusjon. Det er keiserens nye klær. Rollen som næringsminister krever i økende grad et visst skuespillertalent. Det har Monica Mæland. Hun klarer seg bra.

Svein Aaser som fikk sparken som styreleder i Telenor, gir nok Mæland bestått som skuespiller, men liker ikke at det gikk ut over ham. Han synes hun lider under mangel på impulskontroll og at det ikke er bra for store selskaper at en statsråd handler på impuls for å vise politisk handlekraft.

SIMONNES: Hvem står opp for Sigve Brekke?

LES MER: Korrupsjonen har økt etter den arabiske våren

Sterkere styring

Martin Kolberg er lut lei av at selskaper hvor staten er inne på eiersiden ikke holder sin sti ren. Han vil ha sterkere eierstyring. Monica Mæland kan ikke annet ennå være hundre prosent enig. Sterkere eierstyring skal bli, ikke bare fra klokken 8 til 16, men hele døgnet, 365 dager i året.

«Det er ingen vits i å sende medarbeidere på kurs i etikk, så lenge bedriften med åpne øyne sender dem på reise inn i moralske minefelt, hvor korrupsjon er en selvfølgelig del av hverdagen», skriver filosof og etikkekspert på BI, Øyvind Kvalnes i Dagens Næringsliv.

Men den slags konsekvent opptreden er ikke politikerne rede til. Det er for lønnsomt å drive business i land hvor det er mye korrupsjon. Det går som regel bra, ikke minst fordi de fleste lederne i de store, statlige selskapene er opptatt av etikk og å vise samfunnsansvar.

Men det er noen sjefer der ute som har det som Paulus: «Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, gjør jeg» (Rom 7.19).

Etikkurs er utmerket, etiske retningslinjer er prima. Men noen ganger blir fristelsen for stor for en svak sjel, sugen på et klekkelig honorar. Det er det fint lite Monica Mæland kan gjøre noe med. Men jobben hennes er å late som om det er nettopp det hun kan.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter