Skams religiøse flørt

Var det ikke Gud som beordret Abraham å ofre Isak?

Spørsmålet blir stilt i kommentarfeltet under en episode av NRKs ungdomsserie Skam, og er illustrerende for hvilken retning diskusjonen om serien har tatt i sosiale medier denne sesongen. For når fansen leiter etter hint om hvor handlingen går videre, blir også de religiøse antydningene heftig diskutert.

De har kommet som drypp gjennom hele sesongen: Flere av figurene har brukt en t-skjorte med bilde av Jesus. Even kler seg ut som Gud på Halloween. Og kan episodetittelen 21:21 vise til et bibelvers? Er det i så fall Matteus eller 1. Mosebok?

LES OGSÅ: Voksne har mye å lære av hvordan unge debatterer religion, mener trosopplæringsekspert.

Homofilidebatten

Skams største styrke har hele tida vært at de tar ungdomskulturen på alvor. Serien har tatt opp temaer som seksuelle overgrep, spiseforstyrrelser, ensomhet og rus på en realistisk og troverdig måte. Den pågående sesongen viser en forelskelse mellom Isak og Even uten å framstille den noe annerledes enn andre forelskelser. Skam er med på å normalisere homofil kjærlighet på en måte vi aldri har sett før.

Samtidig har Even sin t-skjorte med Jesus-motiv, utløst en ny homofilidebatt på den lukkede Skam-gruppa på Facebook.

Er historien om Isak og Even en fortelling om forbudt kjærlighet – fordi kristendommen er imot homofile? spør en. De som argumenterer med at Bibelen sier at homofili er synd, ser ut til å være i flertall. En har lagt ut skjermdump av 3. Mosebok for å understreke poenget. En annen viser til en forklaring fra Jehovas Vitner sine nettsider.

«Det står nedfelt i Bibelen at homofile skal straffes med døden. Hvordan en klarer å tolke det på andre måter er meg helt ubegripelig. Og mens vi først er i gang, så er det helt fantastisk at 'ikke alle kristne er i mot homofili', men dette er kristne som ikke tar religionen seriøst,» skriver en.

«Fikk du med deg kirkevalget i fjor? Der ble det stemt for at homofile kan gifte seg i kirken,» svarer en annen.

LES OGSÅ: Unge TV-seere har etterlyst en rollefigur som Sana i Skam

Få erfaringer

Diskusjonen er interessant, fordi den viser hvordan unge mennesker argumenterer i diskusjoner som handler om religion. Debatten viser, som Elisabeth Tveito Johnsen påpeker, at de unge har lært å snakke om religion på en måte som viser respekt for andres ståsted. De er saklige og høflige, men samtidig kan den bokstavtro bibeltolkningen mange av dem legger til grunn, vitne om at de ikke har så mye erfaring med kristen tro selv.

Argumentene gir ikke inntrykk av at dette er personer som har lest i Bibelen og hørt forkynnelse, for deretter å veie for og imot, tvilt, trodd, diskutert og undret seg. De har heller det Tveito Johnsen kaller en drøftende tilnærming til stoffet. Kanskje har de ganske enkelt googlet seg fram til bibelteksten, og lest det som står der – løsrevet og bokstavelig.

Det er andre debattanter som tar rollen med å gi diskusjonen innslag av personlig erfaring. En har snakket med konfirmasjonspresten sin, en annen er kristen selv. Sammen prøver de å nyansere bibelteksten.

Religiøs fanatiker?

Det er et tungt ansvar for unge seere, og de får ikke noe hjelp av serien. I stedet blir den eneste figuren i Skam-universet som har antydning til kristen tro, Isaks mor. I flere klipp ser vi tekstmeldingene hun sender til sønnen gli hurtig over skjermen i lange remser med usammenhengende sitater: «rens meg formin synd mot deg mot deg alene har jeg syndet og DET SOM ER ONDT I DINE ØYNE.har jeg gjort».

Med andre ord er den eneste kristne figuren i Skam en vi ikke ser og som har fundamentalistiske trekk. Hvis det var faren til den muslimske karakteren Sana som sendte lignende meldinger, ville det helt sikkert blitt diskusjon.

I et av de nyeste klippene fra serien forteller Isak Even at han ikke har kontakt med mora si, fordi hun er psykisk syk. Antakeligvis vil hun aldri bli synlig i serien – foreldre eksisterer ikke i Skam-universet – og dermed vil Skam unngå å gå i fella der de blander sammen religion og psykiatri. Likevel blir det vanskelig å lese Isaks mor som noe annet enn en religiøs fanatiker. Diskusjonen om hva som egentlig ligger bak, går naturligvis i kommentarfeltene.

LES OGSÅ: At folk over førti diskuterer kjærlighetslivet til fiktive tenåringer, er en seier for kulturtilbudet til ungdom.

Skråsikker

En av rollefigurene i Skam som har fått mye ros, er Sana, den muslimske jenta med hijab og sterke meninger. Når Isak konfronterer henne med hvorfor hun ikke skjønner at religion er tull, svarer Sana ved å se ham rett i øynene og si:

– Er det noe ved religionen min som plager deg?

Se for deg at Sana hadde vært ei blond sørlandsjente med bakgrunn i pinsebevegelsen. Ville hun kommet unna med en lignende replikk?

Sana er utvilsomt en kul figur som er en viktig representant for alle de skamløse, muslimske jentene som ikke lenger aksepterer å bli gjort til ofre. Men som de fleste andre bifigurer i en dramaserie, er hun karikert. Hun møter Isaks spørsmål om hvordan hun kan følge en religion som mener homofili er synd, med å argumentere for at homofili er en genetisk blindvei i evolusjonsteorien.

Sanas argumenter speiler skråsikkerheten vi ser blant bibelleserne i kommentarfeltene. Hun er ferdig diskutert lenge før hun har begynt.

LES OGSÅ: Unge muslimer heier på Sana

Ingen tvilende

Til Sanas forsvar har vi vel alle vært borti tenåringer som utad har en urokkelig tro. Det betyr ikke at det nødvendigvis er så enkelt hvis du skraper litt i overflaten.

Derfor er det kanskje ikke så rart at tenåringer som ikke har så mange erfaringer med religiøs praksis, kan tro at kristne slår i bordet med bibelvers i diskusjoner. For heller ikke i Skam blir de eksponert for religiøse som er tvilende eller sliter med å finne sin identitet som troende.

Heldigvis har Skam vist at det som først var stereotype framstillinger, kan bli nyanserte i neste sving: Badboy William viste seg å være varmere enn vi trodde, naive Vilde kan være fornuftig og Eskild er mer enn en skrullete, homofil bifigur.

Det blir nok ikke før Sana får sin egen sesong, at Skam viser at de også kan ta unge menneskers tro på alvor.