Nyheter

Singer fra annen etasje

Peter Singer forsøker å kvittere vekk de bunnløse spørsmålene. For bare å få dem på nakken.

KOMMENTAR: Om ikke på alles lepper, så ble 2017 året da Peter Singer gikk fra omstridt moralfilosof til et mer allment «household name». Fra kollokviegruppene til lunsjbordene. Neste stopp: Skavlan.

Hvorfor? Ikke fordi alle plutselig ville diskutere boka Animal Liberation fra 1975, der han kritiserer «spesiesismen», altså forestillingen om at mennesker er mer verdt enn andre dyr, og argumenterer for at vi må bli veganere.

Nei, da Universitetet i Oslo inviterte Singer som gjesteforeleser i oktober var det ikke omsorgen for dyrene som gjorde det til en stor, nasjonal mediebegivenhet.

LES OGSÅ: Hva er da et menneske, Peter Singer?

Dulter borti

Det handlet naturligvis om noe annet. Om abort, sortering og en aldri hvilende kulturkamp. Og ikke minst om hvordan Singer dulter borti et sett eksistensielle spørsmål, som disse:

1. Er det noen spesielt ved det å være menneske? Gir «medlemskap» i arten Homo sapiens oss automatisk tilgang til et sett «artsprivilegier»?

2. Er forestillingen om menneskeverd et utslag av en slik ubegrunnet «spesiesisme»?

3. Hva er meningen med alt sammen? Hva er det vi skal navigere etter?

4. Og til sist: Hva er da et menneske?

Jeg skriver «dulter borti», for Singer er ikke typen som dveler ved spørsmålene. Som han skriver i artikkelen Sanctity of Life or Quality of Life? (1983): «Det er bare hvis vi klarer å legge bort den gammeldagse og feilaktige oppfatningen at alt menneskeliv er ukrenkelig» at vi kan «begynne å se på menneskelivet slik det virkelig er».

Så fort den gammeldagse og feilaktige oppfatningen om menneskeverd er kvittert vekk, følger derfor svarene på «hvordan det virkelig er» av seg selv, henholdsvis: (1) «nei», (2) «ja, menneskeverdet er et begrep som rettferdiggjør diskriminering på bakgrunn av artstilhørighet», (3) «maksimering av velvære» og (4) «en skapning på linje med alle andre skapninger, bare litt smartere».

LES OGSÅ: – Fjerner innvending mot spedbarnsdrap

Evangeliet etter Singer

Nettopp her tror jeg noe av den Singer-fascinasjonen vi så i høst finner sin forklaring: Fordi han erstatter de bunnløse spørsmålene med konsekvensutredninger og tankeeksperiment. Fordi han forsyner offentligheten med regneark der andre mumler om «ukrenkelighet» eller påkaller gudgitte grenser. Fordi han våger der andre gir seg hen til vanetenkningen og sentimentaliteten.

Sikkert er det at denne tilnærmingen til etikkens dilemmaer har produsert en hengiven kult, også innen fagfilosofien på Blindern, der Aksel Braanen Sterri ikke nøler med å erklære at ingen andre(!) enn Singer har gjort mer «for å øke vår bevissthet om våre moralske forpliktelser til folk utenfor landegrensene».

Forsøket på å forhandle med menneskeverdet fikk årets mest provokative uttrykk i Andreas Wahl Blomkvist-kronikken «Menneske­verdet er en fiksjon» (Vårt Land, 3. mai). Han medgikk at troen på menneskeverdet kan være et godt «redskap», men presiserte at «det gjør den troen ikke mer sann av den grunn».

LES OGSÅ: Verdens farligste filosof

Dets største styrke

Blant dem som tok anstøt var humanetiker-kollega Morten Horn, som snudde problemstillingen på hodet i kronikken «Menneskeverdet er en ­konstruksjon – heldigvis» (Vårt Land, 16. august): «At det universelle menneskeverdet er villet (…) – dét er dets største styrke», skrev han.

Og her melder også ironien seg på gjestelisten. For ville vi diskutert menneskeverdet like inngående - og ville vi sett slike hengivne tilslutninger – om det ikke var for nettopp Peter Singer?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter