Sandbergs tid

Ryktene svirrer om morgendagens omdanning av Erna Solbergs regjering. Interessen samler seg særlig om endringene i Siv Jensens mannskap. Det er der de politiske konsekvensene vil være mest merkbare.

LES OGSÅ: Sandberg blir minister

Det er ikke minst Per Sandbergs inntreden i regjeringen som har blitt den store snakkisen. Selv om han ikke blir innvandringsminister, som de første ryktene gikk ut på, så vil hans tilstedeværelse i regjeringen være et signal om at det skal føres en politikk han kan akseptere.

Utenfor

Før valget for drøyt to år siden var Sandberg så frustrert og misfornøyd med utsiktene til å drive kompromisspolitikk med KrF og Venstre at han ønsket å holdes utenfor. Da det i stedet ble en blåblå regjering, sa han at han likevel kunne tenke seg å være med.

LES OGSÅ: Minister Sandberg

Men Sandberg ble utenfor regjeringen. Der spilte han en viktig rolle i Frps dobbeltkommunikasjon: Han kunne markere Frps primærstandpunkter mens Siv Jensen innordnet seg under regjeringens kompromisser. Og han kunne lufte frustrasjonen over KrF, mens Siv Jensen snakket om konstruktivt samarbeid.

Nytt klima

Nå er den tida over. Det skyldes at det politiske klimaet har endret seg. Det gjelder først og fremst i innvandringspolitikken. Det brede forliket om flyktningepolitikk tidligere i høst var et gjennomslag for Frps politiske linje.

LES OGSÅ: Ap er regjeringens asylkamerat

Tidligere i år så det ut som Frp hadde gått i en felle da de tok på seg de to statsrådpostene med ansvar for innvandring. Stortingsflertallet tvang på regjeringen en liberal flyktningepolitikk, og Frp var nødt til å sette den i verk.

Listhaug

Nå sier ryktene at Sylvi Listhaug skal bli innvandringsminister med det ansvaret som har ligget på Solveig Horne og Anders Anundsen til nå. Hun har en mindre røff framtreden, men det er neppe særlig forskjell på henne og Sandberg politisk. Hun kan framstå som den som strammer innvandringspolitikken inn – fordi det er politisk grunnlag for det i Stortinget.

Støttepartiene KrF og Venstre har lite de kan gjøre med det. De må velge om de vil være med på ferden og garantere for regjeringens politikk, eller om de vil fristille seg mer og la regjeringen hente flertall andre steder. Det paradoksale for dem er at støtte for innvandringspolitikken kan regjeringen få hos Arbeiderpartiet.