Nyheter

Samlivsrisikoen

Store ulikheter kan være en styrke i samliv, men vi bør ikke late som om det er risikofritt.

Foreldre har alltid bekymret seg for barnas valg av ektefelle. Det gjelder ikke bare for såkalte tverrkulturelle ekteskap der innvandrere blir svigersønner eller svigerdøtre.

«Like barn leker best», sies det. I generasjoner har det vært grunnlaget for ekteskapsinngåelser. For kongelige var det et absolutt prinsipp som ikke skulle fravikes.

Kong Olav stod lenge fast på at kronprins Harald måtte finne seg en kone av kongelig byrd. Han var bekymret for hva som kunne skje når en borgerlig og kongelig kultur skulle forenes i et ekteskap. Dette er kommet enda tydeligere fram i serien som NRK har laget ved 25-årsjubileet til dronning Sonja og kong Harald.

LES OGSÅ: Flere gifter seg på tvers av tro i USA

Viktig verdi

De fleste mener at det har styrket det norske kongehuset at konvensjonene ble utfordret. Kronprins Haakon slapp å kjempe samme kamp som faren måtte gjøre.

Å gifte seg til samme stand var i generasjoner en selvfølge. Det var også selvsagt at troende mennesker skulle inngå ekteskap med en som delte troen. Bibelens ord om ikke å gå i åk med vantro, ble brukt aktivt for å understreke viktigheten av et felles verdimessig ståsted.

I en moderne tid er det ikke så stuerent å være skeptisk til at folk skal finne hverandre på tvers av religiøse, kulturelle og geografiske grenser. Åpenhet for det som er annerledes er blitt en viktig verdi. Dette kan forklare holdningsendringen som er skjedd. Motstanden mot å få en innvandrer i nærmeste familie er mer enn halvert siden 2002.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Ikke problemfritt

Noen ser det som en positiv utvikling. Andre mener det er en naiv tilnærming. Når forelskelsen avtar og to helt forskjellige kulturer skal forenes i et praktisk og daglig samarbeid, er det stor risiko for at det kan gå galt. Det er ikke vanskelig å stable på beina en rekke med motforstillinger:

Det kan handle om hva som arbeidsdeling mellom kjønnene, ulike syn på økonomi og ansvarlighet, og ikke minst hvilken religiøs oppdragelse barna skal få.

Noen foreldre lar være å involvere seg i de valgene en datter eller sønn tar på dette området. Andre blir så engstelige at de sier for klart fra, med de konsekvenser det får.

Å finne et konstruktivt balansepunkt er krevende. Det dummeste vi kan gjøre er å late som om det er problemfritt. Det er en grov undervurdering av hva kulturelle forhold betyr i et samliv, både med hverandre og i storfamilien.

Les mer om mer disse temaene:

Helge Simonnes

Helge Simonnes

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter