Rimelig å gi Marta Steinsviks vei en annet navn

I april i fjor skrev Vårt Land at politikerne i Mandal gikk bort fra å kalle opp en gate etter Marta Steinsvik. Steinsvik (1877–1959) var blant annet forfatter, kvinnesakforkjemper – og antisemitt.

Endringen skjedde etter protester fra blant andre lokale privatpersoner og Ervin Kohn, forstander i Det mosaiske trossamfunn. Han oppfordret på samme tid Oslo til å endre navnet på sin Marta Steinsviks vei, i Søndre Nordstrand. – Gaten er oppkalt etter en av våre verste antisemitter, sa han til Vårt Land.

Omstendelig prosess

I dagens Vårt Land kan man lese at Kohn nå kan være er i ferd med å få gjennomslag for sitt ønske. Etter at byråkratene i kommunen først i fjor hevdet navnevalget ikke kvalifiserte for en «betydelig praktisk ulempe», utviste de likevel skjønn og sendte saken til den lokale bydelen. Der ble forslaget om navneendring nedstemt, men saken ble likevel sendt tilbake til bystyret. Nå åpner de for navneendring – så lenge bydelen kommer opp med et bedre alternativ.

Slike prosesser kan ofte være såpass omstendelige og langsomme at de grenser mot det komiske. Tilsynelatende burde det være en smal sak å få avskiltet en tidligere antisemitt, men demokratiet er nå en gang slik at mange skal ha sitt ord med i laget – og byråkratene må vurdere det juridiske og prinsipielle.

Omskrive historien

Ved siden av historiske statuer har nettopp veinavn vært den store symbolsaken i diskusjoner som har gått med økende styrke de senere årene: Skal vi gi oppmerksomhet til – og kanskje også hedre – historiske personer som har hatt synspunkter vi regner for umoralske og ondsinnede? Eller skal vi velte statuene og erstatte dem med nye helter, for eksempel antirasister eller ofre for rasistiske ugjerninger?

Ikke alle forslagene som kommer er like gode. På den ene siden gjør vi oss selv unødvendig puritanske, når vi krever at store historiske personligheter skal ha plettfri vandel. Noen forstokkede nazister har skrevet verdenslitteratur som fanger menneskers sjelsliv bedre enn noen andre. På den andre siden går vi glipp av muligheten til å lære av historien, sier kritikerne av statuevelting og veinavnrevisjonisme.

Ofte er deres argumenter gyldige. Men i dette tilfellet mener vi byrådet i Oslo gjør klokt i å lytte til Ervin Kohn. Noen har anført som et ytterligere argument at Marta Steinsviks vei ligger i Søndre Nordstrand, som er blant de mest flerkulturelle områdene i Norge. Derfor skal det være ekstra ille at veien ligger akkurat her. Dette argumentet er nok velment, men irrelevant: Det er uvesentlig om gaten hadde ligget på Mortensrud eller Holmenkollen – antisemittiske holdninger krever den samme moralske responsen uansett hvor flerkulturell eller homogen befolkningen er.